• nytt om markeder
• innblikk i EU
• eksport- og importkrav
• toll og avgifter
• betaling/finansiering
• eksportjus
• transport og logistikk
• Leveringsbetingelser
• Transportforsikring
• Transportmerking og emballasje
• Transportveier
• Vareflyt

• artikler i eksportaktuelt

Sikkerhetstiltak i internasjonal handel – en oversikt (artikkel 2) –sikkerhetstiltak i USA og Amerika forøvrig

Terrorangrepene mot New York og Washington 11.september 2001 var startskuddet for de mer fokuserte sikkerhetstiltakene i internasjonal handel. USA har vært og er, både i kraft av egne inititativ og sin innflytelse, en sentral drivkraft i utviklingen av nye sikkerhetstiltak.

A US Customs amd Border Protection Officer directs a truck with a seaport container to an inspection area at a port. CBP Image Library, photo by James R. Tourtellotte 
 

1. USAs SIKKERHETSTILTAK

1.1. Customs- Trade Partnership Against Terrorism (C-TPAT)
C-TPAT er et program for sertifisering, fortrinnsvis av USA-importører og internasjonale transportoperatører; dessuten blir utenlandske bedrifter invitert til å delta. C-TPAT er på mange vis kjernen i og basis for de mange amerikanske sikkerhetstiltakene som er iverksatt etter 2001.

Programmet, som i prinsippet er frivillig, administreres US Customs and Border Protection (CBP). Kravene som stilles til hovedmålgruppen, importørene, går stikkordsmessig på følgende:
 

Over 7 000 bedrifter er nå (primo mai 2008) sertifiserte og flere tusen er inne i prosessen med å bli godkjent. Selv om dette vitner om stor aktivitet de seks årene C-TPAT programmet har eksistert, er fremdeles det store flertallet av USAs bedrifter ikke sertifiserte. Men det har også vært et bevisst valg fra amerikanske myndigheters side å prioritere de volum- og verdimessig største importørene.

Tre stadier
Det er tre stadier en C-TPAT-godkjent importbedrift kan være på:
• Stadium 1: Grunngodkjenning – gir basis for mer positiv sikkerhetsvurdering
• Stadium 2: Partnerskap validert eller kontrollert av myndighetene
• Stadium 3: ”Best practise” gruppen

Gulroten i C-TPAT er færre kontroller og mer pålitelig vareflyt som følge av økt sikkerhetsstatus for bedriften. Jo høyere stadium desto større skal fordelene i prinsippet være.

Nyttig for bedriftene?
Det har i 2006 og 2007 vært gjort flere undersøkelser blant C-TPAT-godkjente bedrifter om nytteverdien av å delta i programmet. På plussiden kommer gjennomgående forhold som forbedring av interne rutiner, færre tyverier og bedret kontroll med egne forsyningskjeder.  Når det gjelder spørsmål om hvorvidt C-TPAT-deltakelse har ført til raskere vareflyt og færre kontroller, er derimot svarene langt mer sprikende.

Et liknende, men ikke identisk program som C-TPAT er Importer Self-Assessment (ISA), et et partnerskapsprogram for bedrifter som oppfyller handels- og tollregler satt av US Customs and Border Protection (CBP).  C-TPAT-godkjenning på stadium én er en forutsetning for deltakelse i dette programmet.

1.2 Container Security Initiative - CSI
Det aller meste av importen til USA ankommer i containere. Hovedhensikten med CSI er på et tidlig tidspunkt å kunne identifisere og oppdage containere som kan anvendes for terrorformål. Tanken er at USA med CSI ”flytter sine grenser” til avgangshavnen for containertrafikken til USA.

En praktisk oppfølging av dette initiativet har vært stasjonering av amerikansk personell i de fleste av verdens største containerhavner. Det vil p.t. si tilstedeværelse av amerikanske kontrollører i rundt 60 storhavner verden rundt. USAs myndigheter har bygget opp et omfattende risikostyringssystem for bedre å kunne identifisere potensielt ”farlige” containere. CSI er nært koblet opp mot IMO-reglene for havne- og skipssikkerhet som vi omtalte i artikkel 1 (se Eksportaktuelt nr 8 for 2008).

Gjennomlysning og evt. fysisk kontroll av mulig farlige containere er en del av dette føre vâr systemet. Videre ”vaskes” containerdata i US Customs Automated Targeting Systems (ATS) med sikte på å kartlegge terror-risikoen for den enkelte forsendelse.

Et nøkkelpunkt i CSI er 24-timers regelen (Advanced Manifest Regulation). Containerrederier og/eller aktuelle speditører skal gi US Customs and Border Protection (CBP) informasjon om utgående gods i containerne i form av en elektronisk lasteliste senest 24 timer før containere skipes.

Praktiseringen av denne regelen har ført til en del forvirring blant eksportører i og med at rederier og speditører har avkrevd dem samme informasjon, for eksempel 48 timer før båten går. Dette er ingen regel, men snarere en praktisk foranstaltning fra transportørenes side for å kunne framskaffe manifestinformasjonen i tide til amerikanske kontrollmyndigheter (CBP).

Mens CSI-programmet har gitt rederier bedre muligheter for lasteplanlegging har det for vareeiere betydd færre muligheter til å ordne med forsendelser i siste liten. Det er et omstridt spørsmål om CSI-systemet fører til en sentralisering av internasjonale transporter og diskriminering av vareforsendelser, spesielt fra Afrika hvor det på hele kontinentet kun er to to havner som er godkjent av amerikanske myndigheter i henhold til CSI-kravene.

1.3 Secure freight initiative (SFI)
Ideen bak dette initiativet er at containere med radioaktivt materiale som kan utgjøre en trussel mot internasjonal handel, skal kunne stoppes allerede i utskipningshavnen. Særskilt teknologisk overvåkingsutstyr er derfor plassert ut, i første omgang i et mindre antall havner for å kunne spore slikt materiale.

1.4 Ønske om ytterligere informasjon – SAFE Port Act og ”10 +2”
I 2006 vedtok den amerikanske kongressen å kreve ytterligere informasjon fra både eksportører til USA og rederier, i form av en innskjerping av the SAFE Port Act.  I media og i offentlig debatt har forslagene fått den uoffisielle merkelappen ”10+2”. Det henger sammen med kravene om at eksportøren må framskaffe ytterligere ti opplysninger og rederiet to ekstraopplysninger til CBP innen 24 timer før skipsavgang.  Meningen har vært at ”10+2”kravene skulle tre i kraft i løpet av 2008.

Ved starten av mai 2008 er tilleggskravene ikke iverksatt. Kravet har møtt stor motstand internasjonalt både av hensyn til mulige brudd på bestemmelsene til World Customs Organisation, WCO, om begrensning av informasjonskravene som kan pålegges bedriftene og av frykt for at sensitiv forretningsinformasjon kan komme på avveie.

EU har signalisert sterk motstand mot at disse tilleggskravene gjøres gjeldende. En usikkerhet i presidentvalgåret 2008 er at både demokratene og CBP er i favør av disse kravene. I amerikanske valgkamper siden 2001 har det vært en tendens til ”tøffhetskonkurranse” når det gjelder å foreslå tiltak som angivelig skal styrke bekjempelsen av internasjonal terrorisme.

1.5 FAST- grenseklarering av landtransporter til USA
FAST står for Free and Secure Trade. Dette er et program som baserer seg på grensepasseringsavtaler mellom USA, Canada og Mexico. Det som her kan være nyttig å vite for norske eksportører er at transportører som er C-TPAT-sertifiserte (se avsnitt 1.1) har adgang til å kjøre i ”hurtigfilen”, spesielt ved grensepassering Canada-USA. Samarbeidet med Mexico er derimot beheftet med flere restriksjoner, noe som også har gjort dette mer omstridt.

1.6 Bioterrorism Act – lov mot bioterrorisme
Loven som ble vedtatt av den amerikanske kongressen i 2002, har til hensikt å bekjempe terroristangrep mot USA i form av forsendelser av forgiftede eller helsefarlige matvarer. I loven kreves det at US Food and Drug Administration (FDA) får forhåndsinformasjon om forsendelser av matvarer til USA.

I tillegg kreves at bedrifter som ikke hjemmehørende i USA, men som eksporterer matvarer til landet, blir godkjent av FDA. Loven er meget vidtrekkende da ikke bare matvareeksportører i tradisjonell forstand omfattes, men også produsenter av helsekost, farmasi- og dyrefor, agenter og andre involverte handelsledd, som for eksempel pakkerier. Et betydelig antall norske bedrifter har vært gjennom en større papirmølle for å bli godkjent av FDA.

I tillegg til å være godkjent må eksportører forhåndsmelde samtlige USA-forsendelser til FDA. Loven inneholder tidspunkter for når varen må meldes til FDA, avhengig av transportmiddel. Forhåndsmelding kan gis av eksportøren, speditøren eller andre som har kjennskap til de aktuelle varene. Et viktig kjennetegn ved systemet er at dersom FDAs godkjenningsnummer for avsender (produsent) ikke er oppgitt i fakturaen og fraktdokumentet blir forsendelsene automatisk returnert til avsender.

1.7 Hundre prosent scanning av containere – et omstridt forslag
Det er et paradoks at dersom sikkerhetstiltakene blir så omfattende at de i vesentlig grad hindrer internasjonal handel, gjør myndighetene jobben terroristene ikke fikk til.

Denne innledningen som et à propros til USAs forslag om scanning av samtlige sjøcontainere til USA innen 2012 og samtlige flyforsendelser innen 2010. Sammenlikningen av gjennomlysningen av flypassasjerenes bagasje er besnærende, men dessverre lite relevant, spesielt for sjøtransport.

Uoffisielle tall tyder på at 5-6 prosent av containere til USA blir scannet eller fysisk sjekket i siste avgangshavn. Dette utvalget er basert på risikoanalyse, en metodikk som C-TPAT programmet og CSI har lagt til grunn og som senere World Customs Organisation, EU og en rekke land har sluttet seg til.

Både EU, ICC, ulike internasjonale transportbruker- og utøverorganisasjoner har protestert og påpekt praktiske vanskeligheter med scanning av hver eneste container, slik som:

• Pris. På bakgrunn av et pilotprosjekt i Southampton i Storbritannia anslo man merkostnadene ved slike kontroller i avgangshavnen til USD 500 per container

• Kvalitet: Scanningsteknologien i dag er rett og slett ikke god nok for å kunne identifisere kjemiske og biologiske våpen og annet potensielt ”terrorgods”

• Seleksjon: Mye viktig og potensielt farlig last går ikke med containere
• Databearbeidingsmengde og data overload: US Customs bruker allerede i dag anslagsvis 500 000 USD i måneden på å bearbeide mottatte handelsdata for risikoanalyse. Med en informasjonmengde som blir tyve ganger større risikerer man både langt høyere bearbeidingskostnader og mye større problemer med å skille klinten fra hveten.

• Ventetid: Tall fra u-land hvor man i dag inspiserer halvparten eller mer av innkomne containere viser at ventetider i havnen på inntil 14 dager ikke er uvanlig (Verdensbanken). Til tross for markante teknologiske forskjeller er også antallet containere som ankommer USA uendelig mye høyere.  I 2005 ankom circa 20 millioner conatinere i USA og importveksten var kraftig også i 2006 og 2007, inntil en uflatning i år.

• Gjennomførbarhet: Det er betydelig skepsis til gjennomførbarheten av dette tiltaket også hos de som skal gjøre jobben, det vil si US Customs and Border Protection.

2. ANDRE AMERIKANSKE INITIATIV

2.1. Et canadisk PIP
Den canadiske varianten av C-TPAT (avsnitt 1.1.) heter Partnership in Protection, forkortet PIP. Selv om canadierne har ønsket mindre kontroll enn sine naboer i sør har de også vært utsatt for et formidabelt press fra USA for å ”tette gjerdet”. Det har blant annet medført at canadierne også har innført krav til forhåndsvarsling av containere (Advanced Commercial Information).

En gjensidig anerkjennelse av bedrifter som er med i C-TPAT og PIP er nå på gang.

2.2 Business Alliance for Secure Commerce (BASC)
Business Alliance for Secure Commerce (BASC) er et frivillig sikkerhetsintiativ som en del sør-amerikanske bedrifter etter hvert har sluttet seg til. Historisk kom BASC i stand på initiativ fra et stort USA-selskap som importerte  varer fra Latin-Amerika via havnen San Diego i California. Men US Customs har hele tiden vært en viktig støttespiller og sponsor.

Da BASC i tid startet opp før 11 september 2001 fant de som utarbeidet C-TPAT-programmet opprinnelig mye inspirasjon i BASC. Etter hvert har innflytelsen gått vel så mye andre veien. Det er likevel viktig å understreke at BASC først og fremst er et program for latin-amerikanske bedrifter som eksporterer til USA. Derfor er utgangspunktet ikke helt det samme som for C-TPAT.
 
La meg til slutt nevne et lite tankekors. Mens de nord-amerikanske sikkerhetsinitiativene, med unntak av flyfrakt, kun fokuserer på import omfatter både World Customs Organisations rammeverk (se artikkel 1, Eksportaktuelt nr 8 for 2008) og EUs sikkerhetsprogram både eksport og import. I neste og siste artikkel kommer vi nærmere inn på EUs – og derved også indirekte - norske sikkerhetstiltak.

Kilder:
For lesere som vil orientere seg nærmere om USAs sikkerhetsregler har US Customs and Border Protection http://www.cbp.gov/xp/cgov/home.xml en meget omfattende informativ hjemmeside.
For eksportører av matvarer og farmasøytiske produkter er hjemmesiden til US Food and Drug Administration (FDA) http://www.fda.gov/cder/index.html et ”must”. På FDAs hjemmeside ligger også et opplæringsprogram med praktiske tips om både registrering og prosedyrer for forhåndsmelding av vareforsendelser.

I Canada er Canada Border Services Agency http://www.cbsa.gc.ca/menu-eng.html
et sentralt organ. Hva gjelder Latin-Amerika er adressen til BASC er www.wbasco.org

For øvrig er mye av faktaene til og inspirasjonen til denne artikkelen, i likhet med den foregående, hentet fra rapporten ”Säkerhet i leveranskjedjan” fra Kommerskollegium i Sverige. http://www.kommers.se/templates/News____4648.aspx