KINA og energiforbrukets pris
De verste virkningene av Kinas enorme ressursforbruk ser vi ikke i landene der ressursene hentes fra, eller i landene som konkurrerer om ressursene, men i Kina selv. Landets miljøutfordringer står i kø.
I de siste årene har Kinas forbruk av råmaterialer økt enormt. Landet har den femte største befolkningen i verden, konsumerer halvparten av verdens svinekjøtt, halvparten av sementen, en tredjedel av alt stål, samt over en fjerdedel av verdens aluminium. Kina bruker nå 35 ganger så mye på import av soyabønner og råolje som landet gjorde i 1999, og 23 ganger så mye på import av kopper. Og Kina blir bare mer og mer sulten.
Fra lett- til tungindustri
På slutten av 70-tallet hadde Kina en rekke ineffektive og energislukende fabrikker som gikk med underskudd. Etter at kinesiske myndigheter innførte reformer ble disse fabrikkene tvunget til å enten drive mer effektivt eller legge ned. På samme tid dukket det opp en rekke fabrikkanlegg som drev lettindustri. Den voksende eksportsektoren var mye mer lønnsom og bruke betydelig mindre energi enn tungindustrien den tok over for. Dette innebar at Kinas energiforbruk begynte å avta.
Over et kvart århundre sank Kinas energiforbruk. I årene mellom 1978 og 2000 ble, ifølge the Economist energiforbruket redusert med to tredjedeler. Men i 2002 begynte denne utviklingen å gå i revers. Energikonsumet begynte å vokse med en takt på 1,5. Økt fart på den økonomiske veksten forverret effekten. Denne økningen i energibehov har en enkel forklaring: renessansen for tungindustri.
Rikere kinesere vil spise kjøtt
En av effektene av mer tungindustri er mindre landbruksområder. Når areal som er blitt brukt til landbruk blir fabrikkområder, betyr det at Kina må importere mer mat. En annen grunn til det økende behovet for import av mat er at Kinas befolkning stadig vokser. Samtidig blir befolkningen rikere, de spiser mer kjøtt – noe som også fører til økt import av matvarer: å produsere kjøtt som folk skal spise, krever mer korn enn å mate folk med korn. Kina er nå Australias nest største marked for landbruksprodukter, og det stiger stadig.
Import av mer olje
Rikere kinesere betyr også at Kinas behov for olje øker. Flere og flere kinesere bytter ut sykler og motorsykler med biler. Daglig ruller tjue tusen nye biler ut på veiene i Kina. Mellom 2000 og 2006 økte salget av nye biler gjennomsnittlig med 37 prosent i året. Dette gjør Kina til verdens nest største bilmarked. The International Energy Agency (IEA) regner med at Kina vil gå forbi USA og vil nå toppen i 2015. Mengden av olje som kinesisk industri bruker sammen med transportnettverket som forsyner industrien, øker også kraftig.
Selv om oljekonsumet i USA avtar, er oljeprisen rekordhøy. Grunnen til dette er nettopp økende etterspørsel fra Kina og andre fremvoksende økonomier. IEA forventer at Kinas import av olje vil tredobles innen 2030.
Mangel på ren luft og rent vann
Den tydeligste effekten av Kinas skifte til tung industri er likevel forurensing. Landets enorme energiforbruk har ført til mangel på ressurser som Kina ikke kan importere, som ren luft og rent vann. Kinas bygging av tungindustri har ført til økte protester fra miljøbevegelser. Det er ikke nok vann i Yellow River som dekker et stort område av Nord-Kina, til å forsyne både bønder og fabrikker. Forurenset regn fra fabrikkanlegg som bruker kullfyring, reduserer områder hvor det er mulig å drive landbruk, og fører dermed til økt fabrikkvirksomhet.
Vannkvaliteten er dårligere i nord enn i sør fordi Nord-Kina lider av omfattende vannmangel. På samme tid bor store deler av befolkningen i nord der det meste av industrien ligger. Forurensningen hoper seg dermed opp i nord. Ifølge en kronikk i Dagbladet fører forurensningen også til press på grunnvannet fordi kineserne søker andre kilder til vann enn det forurensede overflatevannet. Dette betyr at uttapping av grunnvann som har samlet seg opp over tusener av år, er i ferd med å bli et stort problem.
Til tross for stor vannforurensning ser det ut til at luftforurensing er Kinas alvorligste problem. En viktig grunn til dette er at den kinesiske befolkningen i noe grad kan beskytte seg mot dårlig vann, men ikke mot dårlig luft. De samlede CO2-utslippene ventes å bli større enn utslippene i USA om få år, selv om utslippene per person fortsatt er lave.
Store helsekostnader
At Kina de siste årene har skiftet fra lettindustri til tungindustri, betyr
at for hver enhet produsert konsumeres mer råmaterialer. Om lag 80 prosent av Kinas elektrisitet kommer fra kull. Røyken fra kullkraftverk fører til forurenset regn. I en rekke kinesiske byer er det så mye forurensing at solen nesten aldri slipper til.
Forurensningen skaper store samfunnsproblemer. Hvert år blir millioner av mennesker syke som følge av forurensningen. Forurensningen fører også til flere hundre tusen for tidlige dødsfall hvert år. Det antas at sykdom grunnet forurensning hvert år tilsvarer rundt 10 % av Kinas BNP.
Kinesiske myndigheter tar grep
Kinesiske myndigheter er klar over miljøproblemet, og prøver å løse det. De støtter bygging og utvikling av renere kilder til energi som vindmøller og naturgass. Men selv med kinesiske myndigheters innsats for å rense Beijing før OL i august, er det en rekke idrettfolk som tviler på at luften blir ren nok til å puste i. Verdens raskeste maratonløper har truet å utebli fra OL på grunn av forurensningen.
Kilder:
- The Economist: A ravenous dragon. A spcial report on China’s quest for resources. March 15th 2008
- The Economist: The new colonialists. March 13th 2008
- Dagbladet: ”Tusner dør av forurensing i Kina”. Haakon Vennemo og Henrik Lindhjem (ECON), Kristin Aunan (Cicero), Hans Martin Seip (Cicero/Kjemisk institutt), UiO