Kontraktsklausuler kan forebygge IPR-tyverier
Noen registrerer ditt varemerke for så å presse deg til å kjøpe det tilbake for en klekkelig sum. Slike og lignende inngrep i immaterielle rettigheter påfører mange eksportbedrifter betydelige tap, særlig i form av tap av markedsandeler og høye saksomkostninger. Eiere av immaterielle rettigheter bør derfor sørge for mer effektiv beskyttelse av sine rettigheter for å unngå slike tap.
Immaterielle rettigheter omfatter patent, design (tidligere kalt mønster på norsk), bruksmønster (lite kjent i Norge fordi det ikke finnes norsk lov om det), varemerke og opphavsrettigheter.
Vi har hatt klienter med eksport til blant annet Polen, Bulgaria og USA som har opplevd at deres varemerke ble registrert av andre før de selv besørget slik registrering. Klientene ble dermed utsatt for utpressing.
De som fikk registrert varemerkene krevde våre klienter for flere millioner kroner mot at de skulle få kjøpe tilbake sine egne merker. Alternativet var langvarige, kostbare og usikre rettssaker og å bli holdt utenfor markedet i flere år.
Alternativet var, f.eks. i Bulgaria, å lage et helt nytt merke og lage ny emballasje så lenge dommeren ikke hadde avgitt en kjennelse for å kunne forsette å selge produktene på markedet. Og i Bulgaria, i alle fall den gangen, kunne utpresseren ”betale” dommeren for enten å forsinke saken eller vinne den.
Amerikansk lov gir ikke dekning for saksomkostninger
I USA vant vi en sak mot en tidligere distributør til en klient, men det kostet vår klient mye arbeidstid og saksomkostninger. Poenget her er at i henhold til lovgivningen i de fleste delstater i USA, dømmes ikke den som taper saken til å dekke vinnerens saksomkostninger. Denne klienten skulle spare penger ved å la distributøren registrere varemerket, men distributøren registrerte det i eget navn. Det ble dyre, sparte penger!
Kopiering av patent, design eller bruksmønstre er nesten en vane i et land som Kina. Hvis man ikke har ”strenge” klausuler i avtaler, inviterer man til kopiering. I så fall har bedriften vært med på å hjelpe en konkurrent til å selge egne produkter for en billig penge.
Beskyttelse av rettigheter via avtaler
Bedriftens immaterielle rettigheter kan beskyttes ved registrering og ved å lage særskilte avtaler med gode beskyttelsesklausuler. Håkon Nyhus, avd. VfO i Innovasjon Norge, hadde en meget interessant artikkel i EksportAktuelt nr. 6 – 2008, (se http://www.eksportaktuelt.no/System/utgivelser/6-2008.pdf ).
Som han sier, er kostnader ved rettslig prosess høye og neste prohibitive for mange små og mellomstore bedrifter. En bedrift bør derfor vurdere registrering av sine rettigheter der hvor de skal beskyttes. Vårt råd er at registrering først og fremst bør skje i land man selger til (eller vil selge til) og land hvor kopiering kan foregå.
Naiv stolthet blir rått utnyttet
Fra det øyeblikket bedriften tenker på å gå inn i et nytt land, må den se på potensiell risiko. Man må sørge for å lage et profesjonelt søk på potensielle ”ordentlige” kontraktsparter. Med ordentlige mener vi kontraktsparter forbundet med minst mulig risiko for misbruk. Når dette er gjort, må man sørge for en såkalt forhåndsavtale om forbud mot illojal adferd (against unfair trade practices) som må undertegnes av alle som man skal kontakte og forhandle med.
Den avtalen må undertegnes før bedriften åpner munnen. Litt for mange har hastverk med å presentere stolt det de har oppfunnet eller skapt. Det er ikke bare de åpenbare kjeltringer som vil utnytte situasjonen. Vi har erfaring for at store, velrenommerte selskap, inkludert offentlige institusjoner, (også norske), rått utnytter slik naiv stolthet.
Vi har også møtt selskap og institusjoner som forsøkte å gjøre det inntil vi sa stopp på vegne av våre klienter. Det hjelper ikke å si til oss ”Don’t you trust me?” fordi da er vårt umiddelbare svar: ”Yes, we trust you and we trust that you will not make copies. For this reason it should not be a problem for you to sign this precontract, and then our client will present you his invention”!
En slik forhåndsavtale bør inneholde klausuler om bl.a. forbud mot misbruk av fortrolige opplysninger og forbud mot plagiering. Avtalen kan i tillegg inneholde et forbud mot parallelle forhandlinger, i alle fall i en viss tid, og en plikt til å bistå deg, hvis andre i dette landet blir skyldig i illojal opptreden.
Vet du hvem du forhandler med?
En klient ba oss en gang lage en slik forhåndsavtale og dro med den til Russland. Han fikk den undertegnet og viste frem alt han kunne før vi fikk se avtalen og signaturene. Problemet var at klienten ikke visste om det var vaktmesteren eller administrerende direktøren som skrev under.
En forhåndsavtale er verdiløs dersom den som skriver under ikke har den nødvendige fullmakten. Det er derfor viktig at man på forhånd krever at vedkommende legger frem et bevis på at han har en slik fullmakt. Det hjelper ikke å få en bekreftelse på kinesisk f.eks. Her må du sørge for å få en fersk bekreftelse og at bekreftelsen er legalisert av relevant institusjon (konsulat, notar, handelsregister eller andre).
Sanksjoner må til
En forhåndsavtale er også av liten praktisk betydning dersom den ikke medfører en effektiv sanksjon ved avtalebrudd. Man må derfor lage klausuler om
- automatiske konvensjonalbøter (on first demand penalty – dvs. privat avtalt bot
- fornuftig” lovgivning (dvs. en nasjonal lovgivning som forbyr illojal opptreden og
etterligning, som f.eks. norsk, svensk eller tysk lov), og
- effektiv verneting. Man bør fraråde valg av domstolen i Timbuktu for den saks skyld, selv om Timbuktu er et spennende sted! Det vil hjelpe deg meget lite å velge en domstol som jobber tregt, har lite kompetanse, er korrupt osv.
Endelige avtaler
Å ha laget en forhåndsavtale betyr ikke at man ikke bør ha en skikkelig klausul med tilsvarende bestemmelser i den endelige avtalen. Dette er et vesentlig moment i f.eks. en distribusjons-, lisens-, underleverandør- eller leieproduksjonsavtale.
Vær klar over at den som vil kunne kopiere deg først, er den andre parten eller én i nærheten (f.eks. familiemedlem, ansatt, datterselskap). Avtalen må derfor inneholde en klausul som forplikter kontraktsparten til å binde andre og en klausul som holder deg skadesløs.
Vi har flere eksempler på kopiering fra oppsagte distributører, agenter eller lisenstakere. Den som kan mest om deg og dine produkter, er den som lettest kan, enten direkte eller indirekte, kopiere deg.
Fordel med forhåndsavtalen
Hvis man har en klar og streng avtale/klausul mot misbruk, er det enklere og raskere (og dvs. billigere) å få en midlertidig forføyning. Dommeren må følge partenes vilje og det de har skrevet under på. Det gir ham mindre rom for vurdering enn i f.eks. en sak om patentinngrep hvor partene fremlegger ulike påstander.
En avtale binder imidlertid kun de som er bundet av avtalen. Man bør derfor ikke utelukke registrering av immaterielle rettigheter for å øke beskyttelsen. Et annet vektig argument for registrering er at beskyttede rettigheter kan gi ekstra inntekter for en eksportør som da kan inngå f.eks. lisens- eller franchiseavtaler.
For å avslutte denne delen av artikkelen, vil jeg sitere meg selv: Å bli plagiert er en ulykke. Å la seg plagiere pga. manglende forebyggende tiltak er økonomisk selvmord.