Beskyttelse av rettigheter via registrering
De såkalte immaterielle rettighetene, det vil si varemerker, patent og design, kan beskyttes via registrering. Den store fordelen med registrering er at det skaper dokumentasjon for at du har rettighetene. Det gjør det enklere å håndheve enerett overfor tredjeparter som enten kopierer dine produkter eller legger seg så tett opptil dine kjennetegn, oppfinnelser eller andre frembringelser at den samtidige bruken av det lignende produktet snylter på den innsatsen du har lagt ned i form av både tid og penger i forbindelse med utviklingen og lanseringen av ditt produkt.
Registrering av industrielle rettigheter skjer nasjonalt, slik at registrering av et varemerke, patent eller en design kun gir deg vern i det landet der du sikrer deg. I Norge er det Patentstyret som forvalter det nasjonale registeret og som vurderer søknader om industriell beskyttelse.
Viktige frister
Søknad om registreringsbeskyttelse i utlandet kan innleveres med prioritet fra søknadsdatoen i Norge dersom slik søknad blir inngitt i utlandet innen visse prioritetsfrister (for patent 12 måneder fra søknadsdato i Norge, for design og varemerker seks måneder).
Slike søknader kan innleveres nasjonalt i de ulike landene, men vår erfaring er at dette ofte er kostbart og til tider komplisert, da nasjonale søknader krever at søknaden oversettes til det lokale språket og innleveres av en nasjonal fullmektig som handler på søkerens vegne.
Internasjonale registreringsordninger
I de fleste tilfeller anbefaler vi derfor innlevering av søknader i utlandet via de internasjonale registreringsordningene som foreligger for norske søkere.
Varemerkeregistrering kan søkes internasjonalt via det såkalte Madridsystemet. En søknad via Madridsystemet kan innleveres i en rekke land i hele verden, og fordelen er at man sender én søknad på engelsk som blir benyttet som basis for utpeking av de landene man ønsker beskyttelse i. Man behøver ikke nasjonal fullmektig i de ulike landene, men søknadene blir gransket nasjonalt i de landene man peker ut. Dersom det skulle oppstå registreringshindre, vil slik nasjonal fullmektig likevel bli nødvendig for korrespondanse med de nasjonale registreringsmyndighetene.
Det finnes også regionale søknadsordninger som EU-varemerker, men i mange tilfeller anbefaler vi at også en slik EU-søknad innleveres via Madridsystemet da dette gir søkeren muligheten til å konvertere EU-søknaden til nasjonale utpekninger via Madridsystemet dersom EU-merket av en eller annen grunn skulle bli nektet registrert.
En søknad – flere land
Også for patent finnes det internasjonale registreringsordninger som forenkler søknadsprosessen i utlandet. For norske søkere vil det være mulig å søke om patentbeskyttelse via PCT-systemet (”Patent Convention Treaty”), som fungerer på mer eller mindre samme måte som Madridsystemet for varemerker, nemlig med én søknad som benyttes som basis for nasjonal granskning i de landene man peker ut.
Det er også mulig å søke om patentbeskyttelse via EPC-systemet (”European Patent Convention”) som i prinsippet er det samme systemet som PCT, men hvor søknadene som innleveres behandles regionalt av det europeiske patentkontoret i stedet for nasjonalt av de ulike patentmyndighetene.
For design foreligger per i dag ingen internasjonale registreringsordninger for norske søkere, men Norge er i ferd med å tiltre Haag-konvensjonen som gir mulighet for innlevering av internasjonale søknader i tråd med prinsippene i Madridsystemet. Det er dessuten mulig å innlevere søknad om EU-design direkte til OHIM (det europeiske registreringskontoret), på samme måte som for EU varemerker.