Mottrekk ved kopiering – avvei kostnader og nytte
Du blir kopiert – eller kanskje ikke? Det er ikke alltid enkelt å avgjøre om noen har gjort et inngrep i dine rettigheter eller ikke, og hva du i så tilfelle bør gjøre med det. Denne artikkelen gir enkelte vurderinger av og råd om hva en bedrift kan foreta seg når en konkurrent bringer et lignende produkt ut på markedet. Jeg tar utgangspunkt i at produktet er beskyttet gjennom patentering, men vurderingene vil være relevante også for inngrep i varemerke- eller designrettigheter.
Først kan det være verdt å minne om at patenter i seg selv ikke utgjør noen garanti mot kopiering. Du kan merke produkter med ”patent pending” dersom du har en søknad under behandling, eller med patentnummer om patent er meddelt. Men selv om produkter er godt merket, kan tilsynelatende svært like produkter dukke opp.
Rettighetene dine må tolkes
Spørsmålet er, hva gjøre du da? Dersom du mener å ha relevante patenter som kan brukes for å stoppe kopisten, kan første avsjekk være å undersøke status på disse rettighetene. I hvilke geografiske områder er de gyldige? Er det åpenbart god ”match” mellom hva du har krevd enerett på og konkurrentens produkt? Husk, det er tolkningen av kravene som definerer hva du faktisk har fått en enerett på, og det må understrekes at tolkning av patentkrav ikke er en jobb for amatører.
De som ikke har erfaring med patenter vil fort skjønne dette om de slår opp eksempler på Patentstyrets side og blar seg fram til kravene. Siden dette er en kompleks øvelse, kan det være nødvendig med konsulenthjelp for å bli tryggere på om du har en god sak. Slike tjenester har nødvendigvis sin pris.
Hva vil du oppnå med mottiltak?
Spør deg derfor samtidig hva det betyr for din forretningsvirksomhet at du blir kopiert og hva du ønsker å oppnå med å hevde dine rettigheter ovenfor kopisten før du sender av gårde for eksempel, en advarsel, en orientering, eller en invitasjon til samarbeid basert på dine rettigheter. Tilpass din reaksjon til hva du ønsker å oppnå!
Dersom du går i forhandlinger med kopisten og dere blir enige, vil utfallet ofte kunne bli:
• at kopisten legger sin aktivitet død,
• at en lisensavtale undertegnes og kopisten får tillatelse til fortsatt å drive kommersiell virksomhet mot en godtgjørelse til deg som rettighetshaver, eller
• at patent(ene) overdras, dvs. patent(ene) selges til kopisten
Hvis forhandlingene står i stampe, eller du ikke ønsker å gå i forhandlinger med kopisten, vil det være mulig å anlegge sak for å få stoppet kopisten ved dom. Det skal også nevnes at et søksmål i seg selv kan utgjøre et press for å få i gang dialog med kopisten. Når saken er berammet, er naturligvis også deadline for fortrolige forhandlinger på ”bakrommet” satt. Kommer dere ikke til enighet, vil det være opp til retten å avgjøre tvisten.
Mottrekk fra kopisten
Om du anlegger sak og velger å kjøre denne bør du huske på enkelte forhold. Kopisten vil selvsagt gå påstanden din etter i sømmene for å se om det er hold i den og legge sin strategi deretter. Vernets omfang og hvorvidt det er dekkende for produktet vil bli vurdert. Likeså muligheten for å endre produktet for å unngå framtidige inngrep.
Motparten vil også vurdere match mellom egen markedsstrategi og hvilke land rettighetene er gyldige i, samt muligens hvor gamle patentene dine er. Dette er bare noen få aspekter motparten vil se nærmere på med hensyn til vurdering av situasjonen og hvordan han skal møte et søksmål. I tillegg vil han selvsagt vurdere selskapet han blir saksøkt av.
Du må også være forberedt på at kopisten kan komme med påstand om at patentet du hevder han gjør inngrep i, ikke skulle vært meddelt. Kopisten kan eksempelvis ha dokumentasjon, eller prøve å framskaffe slik, som tilsier at patentet er feilaktig meddelt og derfor må kjennes ugyldig.
Det kan til og med hende at motparten snur det hele på hodet. Ditt produkt utgjør et inngrep i deres rettigheter, og de anlegger et motsøksmål basert på den oppfatning.
I denne artikkelen er det ikke mulig å trekke opp alle de mulige scenariene i slike saker, men det er åpenbart at prøver du å slå en sprekk i konkurrenten, risikerer du at en flom av aggressive mottrekk utløses. Det gjelder å være væpnet for kampen, forutse hva motpartens reaksjon vil være, og å vurdere hvorvidt du er kapabel til å håndtere prosessen dersom den eskalerer.
Kostnader ved rettslig prosess
Åpenbart kan det innebære betydelige kostnader om en igangsetter en rettsprosses. Brorparten av utgiftene vil gjerne være utgifter til advokater og andre nødvendige konsulenter, men skal disse kunne gjøre en god jobb, må de fores med opplysninger fra selskapenes egne eksperter. Dermed kan nøkkelpersoner i selskapet forhindres fra å gjøre jobben de egentlig er satt til, og slik kan altså prosessen i seg selv utgjøre en kjepp i hjulet for det rettighetshaveren. En liten bedrift i konflikt med et stort selskap kan med andre ord bringes i knestående av prosessen som sådan.
Det må også nevnes at inngrepssøksmål behandles av hvert enkelt lands nasjonale domstoler. Om du ønsker å stoppe en kopist i mange land, må det anlegges sak i hvert enkelt land, og det kan oppleves som frustrerende at ulike domstoler kommer fram til ulike kjennelser. Dette skyldes at lovverket i ulike land kan ha enkelte forskjeller. Det er derfor ikke gitt at resultatet i ett land vil gjenspeiles over hele fjøla.
Små bedrifter der hvert hode gjerne fyller mange funksjoner allerede, kan fort få mer å tenke på enn tenke med om de skal prøve å håndtere multinasjonale søksmål. Legger du deg på en ”hard linje,” må du vurdere om du har ressurser til å kjøre hele løpet.
I Norge er det slik at dersom en anklager noen for inngrep og motparten svarer med ugyldighetssøksmål, vil saken i første instans behandles ved Oslo Tingrett. Ugyldighetsspørsmålet behandles først. Det kan imidlertid ta noe tid før saken blir tatt opp, og det vil også løpe tid fram til dom foreligger. Dommen kan dessuten ankes. Det sier seg selv at det dermed kan ta lang tid før du får en endelig avklaring og kopisten eventuelt blir pålagt å innstille sin aktivitet.
Midlertidig forføyning
Om du ønsker å få stoppet kopistens virksomhet fram til endelig dom foreligger, kan dette gjøres gjennom en midlertidig forføyning. Gitt at du har tilstrekkelig bevis vil domstolen kunne pålegge kopisten å innstille sin aktivitet.
Taper du selve inngrepssøksmålet, må du være forberedt på at kopisten vil anlegge erstatningssøksmål for det tap han har lidd som følge av den midlertidige forføyningen. Det er derfor ofte nødvendig å stille en økonomisk garanti ved krav om en midlertidig forføyning.
I tillegg er det slik at dersom du taper saken fullstendig, vil du også kunne bli pålagt å bære motpartens saksomkostninger. Dette er eksempelvis salær til prosessfullmektig, rettsgebyrer, samt utgifter knyttet til bruk av fagkyndige meddommere, vitner og konsulenter. Saksomkostningene for hver part er gjerne i størrelsesorden noen hundre tusen, men det er også eksempler på at det kan påløpe noen millioner.
Vurder kopistens betalingsevne
Dersom du vinner inngrepsssaken, kan inngriper også bli pålagt å bære saksomkostningene og bli idømt erstatning. Selve erstatningssummen baserer seg på hva inngripers fortjeneste har vært ved å krenke patentet, men for eksempel kan også skade på goodwill vektlegges ved beregning av erstatning.
For øvrig, skal du få glede av erstatningen, fordrer det naturligvis at inngriper evner å betale den. Betalingsevnen bør derfor vurderes når en anlegger et søksmål.
Erstatningssummer i Norge er for øvrig ofte lave sammenlignet med andre land. Like fullt kan det være nyttig å få avgjort en sak ved dom for å få stoppet aktiviteten og sendt et signal til andre som måtte prøve seg. Den preventive effekten kan også ha sin verdi.
Oppsummering
Patentrettigheter og håndhevelse av disse er et komplekst område. Det er ikke til å komme unna. Dersom du er i tvil, må du derfor benytte kyndig ekspertise til å avgjøre om du juridisk sett har en sak det er mulig å vinne.
Men en juridisk vurdering alene er uinteressant. En grundig kost-nytte analyse må utføres. Og det inkludere langt flere aspekter enn de juridiske. Det vesentlige for et selskap er hva det vil være best tjent med å gjøre ut ifra et forretningsmessig ståsted. Det må være førende for hva slags grep bedriften tar når den oppdager et tilsynelatende likt produkt på markedet.