RUSSLANDs økonomi ved maktskiftet
Hvor står russisk økonomi ved maktskiftet? Det Russland Medvedev arver fra Putin er en økonomi sterkt avhengig av stigende oljepris og og billig utenlandsk kreditt. Og dermed svært sårbar for en global svekkelse av økonomien. Et Russland der gapet mellom de rikeste og de fattigste vokser. Vokser gjør også byråkratiet.
Ukeavisen The Economist gjør opp president Putins økonomiske regnskap i sin siste utgave (1. – 7. mars). Det ser til dels stygt ut. Magasinet peker på at mye har gått galt siden 2003 da oljeselskapet Yukos ble slaktet, lederen fengslet og byttet fordelt på statlige selskaper. Oligarkene dro til utlandet, men ble erstattet av en ny og mektigere, men mindre synlig kaste av politisk Kreml-lojale.
Ikke bare private oljeselskaper skiftet hender; også lukrative deler av eiendomsmarkedet, et selskap som produserer titan og en flyplassoperatør skiftet eier i overtakelsesoperasjoner og raid der politiet assisterte. Den russiske næringslivsavisen Vedomosti sier at denne praksisen er så ”widespread, it is impossible to list all the cases”.
Få nye bedrifter
Strukturen i russisk næringsliv er nå dominert av noen få storselskaper, mange av dem smidd av sovjettidens realkapital. Små og mellomstore bedrifter i dagens Russland bidrar med mindre enn 15 prosent av BNP. Olje og gass står nå for snaut 32 prosent av BNP, opp fra 12,7 prosent i 1999. Kostnadene knyttet til å starte en bedrift i Russland er høyere enn i de fleste andre bedrifter. Det startes få bedrifter, bare fem prosent av dagens bedrifter er blitt startet i løpet av de siste ti år, ifølge Verdensbanken.
Bygger ikke opp egen industri
Den disponible nasjonalinntekten og omsetningen i detaljhandelen har økt dobbelt så raskt som BNP. Problemet er at Russland har unnlatt å bruke sine oljeinntekter på å bygge opp innenlands produksjon. Importen øker mye kjappere enn industrisektoren. Samtidig skader rubelens raske verdistigning russiske produsenter. Dessuten er en rekke varer ikke gode nok. Produktiviteten i russsisk industri ligger fortsatt langt under det som er vanlig i industriland.
Economist peker videre på at i de fleste andre fremvoksende markeder skjer investeringene utenfra i form av direkteinvesteringer. Også Russland får store mengder kapital tilført utenfra, men som lån. Investorene foretrekker å låne russiske selskaper penger, snarere enn å kjøpe seg opp i dem.
Direkteinvesteringer utenom olje faller
- Når direkteinvesteringer til energisektoren holdes utenfor, har utenlandske direkteinvesteringer til Russland sunket fra 1,6 prosent av BNP i 1999 til 0,65% i 2007, hevder den liberale økonomen Andrei Illarionov, tidligere økonomisk rådgiver for president Putin.
De samlede utenlandske direkteinvesteringene til Russland ble doblet i 2007 og kom opp i snaut 28 milliarder dollar, mye av det generert fra skatteparadiser som antakelig huser russisk kapital. Tross veksten utgjør utenlandske investeringer bare 2,2 prosent av Russlands BNP. Til sammenligning utgjorde utenlandske investeringer til Ukraina dobbelt så stor andel av landets BNP.
De store russiske energiselskapene og andre statlige foretak har brukt lånekapital til oppkjøp av private bedrifter. De investerer ikke i sin kjernevirksomhet eller for å øke produktiviteten.
Ingen skjermet havn
Er Russland – slik myndighetene hevder – en skjermet havn i en økonomisk turbulent verden? En økonomi med sterk avhengighet av olje- og metallpriser, der inflasjonen er blitt tosifret i løpet av det siste året, er slett ingen skjermet havn. Russiske myndigheter har forlatt budsjettdisiplinen og økte utgiftssiden med 20 prosent i fjor. Utgiftene til statsforvaltningen og til myndigheter med ansvar for lov og orden er doblet målt som andel av BNP, og antallet byråkrater har økt fra 522 000 til 828 000.
Energi- og matvareprisene øker også i Russland og arbeidsmarkedet og boligmarkedet er overopphetet. Moskva er blitt en av verdens tre dyreste byer, ifølge Financial Times.
Fra krise til velstand
Selv om debetsiden i oppgjøret med Putins økonomiske politikk er lang, gir Economist ham ros for en rekke tiltak han gjennomførte i sine første år som president. Skatter ble senket og skatteregimet forenklet. Oljeinntektene ble brukt til å nedbetale statsgjeld og bygge opp et stabiliseringsfond, etter norsk modell.
En rekke av reformene som ble klekket ut på 90-tallet ble satt ut i livet. Herunder forbedringer i domstolsapparatet og liberalisering av økonomien. BNP per innbygger har økt fra i underkant av 2 000 dollar i 1998 til 9 000 dollar i dag i løpende priser. Mange russere shopper og reiser som aldri før. Velstanden har spredd seg fra Moskva til mange av de store byene. Lønningene stiger, og mange russere vender det blinde øye mot de økende inntektsforskjellene, den allesteds nærværende korrupsjonen og kriminaliteten. Oljen smører maskineriet – enn så lenge.
Kilde: The Economist