Norsk medlemskap i EPO – hva betyr det for norske bedrifter?
Norge er nå blitt medlem av Den europeiske patentorganisasjonen - EPO. Både næringsministeren og andre har hatt kronikker i media hvor de understreker viktigheten av at norske bedrifter nå har fått samme rammebetingelser mht. patentering som andre europeiske virksomheter. Hva betyr dette i praksis?
EPO-medlemskapet gjør det noe enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. Men fordi en stor del av kostnadene knyttet til patentering er oversettelseskostnader, vil vi ikke få full effekt av EPO-medlemskapet før Norge også tiltrer den såkalte London-overenskomsten som antakelig trer i kraft våren 2008. Norge vil antakelig ikke ta dette spørsmålet opp til vurdering før vi har fått noe erfaring med tiltredelsen til EPO.
Hovedpoenget med London-overenskomsten er at en patentsøker ikke trenger å oversette selve søknaden til mer enn ett av de offisielle språkene i Europa. Her står hvert enkelt land fritt til å velge ett av de tre offisielle språkene fransk, tysk eller engelsk. Når man så kommer til gyldiggjøringen av det europeiske patentet til nasjonalt patent i de enkelte land, er det tilstrekkelig å innlevere oversettelse av patentkravene til det nasjonale språket.
Enda viktigere å sjekke eget handlingsrom til å produsere og selge produkter
En konsekvens av EPO-medlemskapet vil være at et større antall europeiske patentsøknader vil bli videreført i Norge. For norske bedrifter vil det derfor bli mer aktuelt å vurdere om de har frihet til å produsere og selge sine produkter uten å komme i inngrep med andres patenter.
Norsk næringsliv vet lite om IPR
Evalueringer av kompetansenivået har vist at norske bedrifter scorer dårlig på målestokker som er knyttet til kunnskap om IPR - intellectual property rights - sammenliknet med bedrifter fra andre europeiske land. De er også dårligst i Norden til å beskytte sine produkter ved hjelp av patent, design og varemerkeregistrering.
For å få til dette må det foretas grep både innen forskning og utdanning når det gjelder IPR fremover. Vi må utdanne flere kandidater med IPR-kompetanse som kan jobbe i næringslivet.
Handel med IPR stadig vanligere
Økt globalisering og internasjonal konkurranse fører til et stigende behov for å beskytte bedriftenes immaterielle verdier. Innovasjon skjer ofte i samarbeid mellom bedrifter, og i mange bransjer er handel med IPR blitt stadig vanligere som et alternativ til mer tradisjonelle kommersialiserings- og internasjonaliseringsstrategier.
Som en følge av dette vil norske bedrifter og forskningsmiljøer måtte utvikle sin kompetanse og få et mer bevisst forhold til beskyttelse og utnyttelse av bedriftens immaterielle verdier.
Virkemiddelapparatet må ta sin del av jobben
Virkemiddelapparatet må også ta sin del av jobben ved å bevisstgjøre sine kunder, tilby adekvate tjenester og stille krav til bedriftenes strategi for håndtering av deres IPR fremover.
I dette arbeidet ønsker Innovasjon Norge å ta en aktiv rolle. Dette stiller krav til våre tjenester, vår kompetanse og organisering av arbeidet med IPR fremover. Som en konsekvens av dette ønsker også Innovasjon Norge nå å styrke sitt arbeid på dette området.