Eksporten øker fortsatt
Finanskrise og nedgangstider til tross: Den tradisjonelle vareeksporten fra Norge økte med 8,2 prosent i oktober. Hittil i år har fastlandseksporten økt med 10,4 prosent. Det er vekst til samtlige verdensdeler unntatt Nord-Amerika og Australia/New Zealand. Det er eksportert mer fisk, kjemiske produkter, ferdigvarer og ikke minst verksteds- og teknologiprodukter.
• For den store gruppen verksteds-/teknologiprodukter er det en økning med hele 20 prosent – 10,5 milliarder kroner - så langt i år.
• Eksporten av raffinerte olje- og gassprodukter økte med 12,6 milliarder kroner. (29,5%).
• Eksporten av olje, gass, raffinerte energiprodukter samt elektrisk strøm utgjør nå 69,5 prosent av norsk eksport.
• Eksporten av elektrisk strøm har økt, med 2,5 milliarder kroner (98,0%), til 5,1 milliarder kroner så langt i 2008.
• 17 fylker har hatt eksportøkning de ti første månedene av 2008. Sterkest er veksten for Nord-Trøndelag, Troms og Aust-Agder.
Foreløpige verditall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten:
AKKUM. TALL Jan.- oktober 2008 Verdiendr.
/jan-okt. 2007
Mill NOK Prosent
I alt uten skip
og plattformer 783 007 22,7
- Råolje 318 448 26,8
- Naturgass 151 498 43,4
- Kondensater 8 812 50,4
- Tradisjon. varer 304 250 10,4
Svak krone stimulerte fastlandseksporten i oktober
Sammenlignet med oktober 2007, økte fastlandseksporten (tradisjonell vareeksport) i oktober med 8,2 prosent. Måneden hadde like mange virkedager begge år. Sammenlignet med de ti første månedene av 2007 økte fastlandseksporten med 10,4 prosent, og økningen i samlet vareeksport (utenom skip) så langt i år er 22,7 prosent, eller opp 145 milliarder kroner til 783,0 milliarder.
Råoljeprisen nådde i juli i år nytt rekordnivå med 704 kroner fatet, men har siden falt til 483 kroner i oktober. Det er imidlertid fortsatt 4,7 prosent over gjennomsnittprisen for oktober 2007, som var 461 kroner fatet. Sammen med en volumnedgang på 9,8 prosent, ga dette 5,6 prosent lavere verdi av råoljeeksporten, sammenlignet med oktober i fjor.
Eksportverdien for naturgass var 32,2 prosent høyere enn i oktober året før. Eksport av råolje og naturgass utgjør 61,1 prosent av samlet vareeksport (eks. skip) hittil i år. Tar vi også med de raffinerte energiproduktene og elektrisk strøm, øker denne andelen til hele 69,5 prosent.
Valutakurs og eksportpriser
Norsk konkurranseevne og bedriftenes lønnsomhet er følsom overfor forskyvninger i kronekursen. Det har vært store endringer i kronekursen mot USD, men langt mindre mot euro i løpet av de siste årene. De siste månedene har imidlertid kronen svekket seg markert også overfor euro, og siden oktober 2007 har dollar styrket seg med 19,5 prosent, og euro med 11,6 prosent mot kroner.
Ser vi tre år tilbake og sammenligner med oktober 2005, da en dollar ble notert til 6,52 kroner, har den falt med 0,9 prosent, til 6,46. Euroen har med en gjennomsnittskurs på 8,59 i oktober 2008, styrket seg med 9,7 prosent mot norske kroner, i løpet av de tre siste årene. Fra bunnpunket i mai (månedsgjennomsnitt) i år og frem til 14. november har dollarkursen steget fra 5,05 kroner til 6,91 kroner (opp 37%), og euro fra 7,87 til 8,75 (opp 11,3%).
I første halvår bidro sterk krone sammen med svakere markedsutvikling til å bremse eksportveksten målt i kroner. De siste månedene har det vært motsatt, og svak krone har gitt økt eksportverdi regnet i kroner.
Pris- og volumindeksene for tredje kvartal viser at volumet av samlet vareeksport (utenom skip) var 2,4 prosent lavere enn i tredje kvartal 2007. Prisene var imidlertid 27,9 prosent høyere. Tar vi ut råoljen og naturgassen, er det 5,6 prosent volumøkning og 12,3 prosent prisøkning.
Tar vi i tillegg bort øvrige energiprodukter og mat (inkl. fisk), og bare ser på gruppen bearbeidede varer (SITC 5-9), er det 8,4 prosent volumøkning og 3,1 prosent prisøkning. For denne siste gruppen var prisene i andre kvartal lavere enn for et år siden, mens de etter stillstand tidligere i år økte med ca tre prosent (regnet i kroner) fra andre til tredje kvartal. Volumet gikk imidlertid ned med 9 prosent fra andre til tredje kvartal.
For maskiner og transportmidler fortsatte trenden fra første kvartal (2,2 prosent prisnedgang fra første kvartal året før) med 2,5 prosent prisnedgang i andre kvartal, sammenlignet med andre kvartal året før, og ned 0,4 prosent fra første kvartal i år. I tredje kvartal var det en økning på 0,8 i prisene, sammenlignet med samme kvartal året før.
For gruppen andre ferdigvarer var det fram til og med andre kvartal bare undergruppen prefabrikkerte bygninger som registrerer høyere priser. For klær var prisene uendret siste året, mens det for møbler var en svak nedgang. Også for denne gruppen viser tredje kvartalstallene et prisløft på ca tre prosent fra forrige kvartal og 7,6 prosent fra tredje kvartal året før.
Fastlandseksporten samlet
Ser vi på norsk vareeksport, var det for tradisjonelle varer i de første ti måneder av 2008 eksportøkning til alle verdensdeler, unntatt Australia/New Zealand (Oseania) (-24%) og Nord-Amerika (-4,3%). Økningen var 28 prosent for eksport til Asia, 24 prosent for Afrika og 61 prosent for Sør-Amerika. Eksporten til det viktigste markedsområdet, Europa, økte med 9,2 prosent. Innen Europa var det 7,6 prosent økning for EU og 13,6 prosent for de nordiske landene alene.
Varegruppene
Av en samlet økning i fastlandseksporten på 28,5 milliarder kroner, så langt i år, er det store forskjeller for de ulike varegruppene:
Fiskeeksporten har tatt seg kraftig opp i september og oktober; fortegnet er snudd fra minus til pluss. Så langt i år er det er 5,3 prosent økning i fiskeeksporten, etter hele 25,3 prosent økning i oktober.
Eksportverdien for kjemiske produkter har økt med 3,8 milliarder kroner (11,3%), mens den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre ”commodities” hadde en nedgang på 8,2 prosent eller ned 6,9 milliarder kroner.
Gruppen forskjellige ferdigvarer, bl.a. tekniske instrumenter, møbler og klær, hadde økning på 2,3 milliarder (14,3%), der undergruppen tekniske instrumenter mv. økte med 13,0 prosent, mens møbler falt med 2,0 prosent, etter en økning på 4,7 prosent siste måned.
For den store gruppen verksted-/teknologiprodukter er eksportøkningen hele 20,0 prosent, eller 10,5 milliarder kroner så langt i år. Denne gruppen hadde nedgang på 8,7 prosent i august, men hele 48 prosent økning i september og 19,1 prosent økning i oktober.
Det er også store forskjeller i veksten for de ulike undergrupper her, med størst økning for undergruppene generelle industrimaskiner, spesielle industrimaskiner og elektriske apparater og utstyr. Førstnevnte gruppe omfatter bla skipsutstyr, som gir, pumper, vinsjer kraner og propeller. I september er det registrert eksport av prosesseringsutstyr for nær en milliard kroner til Kazakhstan.
Eksport av raffinerte olje- og gassprodukter økte med 12,6 milliarder kroner. (29,5%).
Eksporten av elektrisk strøm har økt, med 2,5 milliarder kroner (98,0%), til 5,1 milliarder kroner så langt i 2008. Uten denne økningen på vel 15,1 milliarder i eksport av energiprodukter, ville veksten i fastlandseksporten blitt redusert fra 28,5 til 13,4 milliarder kroner så langt i 2008. I prosent ville veksten da blitt redusert fra 10,4 til 4,9 prosent.
Fylkene
Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at de første ti månedene av 2008, var det 17 fylker som hadde eksportøkning. Sogn og Fjordane (0,0%) hadde uendret eksportverdi, og Vest-Agder (-25,9%) har eksportnedgang så langt i 2008.
Import og handelsbalanse
Vareimporten (utenom skip) som falt med 3,2 prosent i august, økte med hele 32,1 prosent i september og falt igjen med 7,1 prosent i oktober, sammenlignet med tilsvarende måned i fjor.
Leveranse av en fregatt (som i statistikken ikke regnes som skip) til forsvaret økte septemberimporten med 3,3 milliarder kroner (en tredjedel av økningen). Det ble også levert en fregatt i oktober 2007, og dette forklarer nedgangen siste måned.
Så langt i 2008 har vareimporten økt med 6,1 prosent. Av en samlet importøkning på 23,1 milliarder i årets ti første måneder, kom 3,1 fra Asia, der Kina økte med 2,7 milliarder (11,8%).
Ellers har importen fra de europeiske landene økt med hele 19,1 milliarder kroner (6,9%) sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Fra Sverige, Tyskland og Danmark var det en importøkning på henholdsvis 4,1, 3,3 og 3,6 milliarder kroner. Fra Nederland, Polen og Italia var det økning på 2,9, 2,2 og 1,5 milliarder kroner.
Selv om redusert import fra Canada (-28%) ga nedgang i importen fra Nord-Amerika samlet, var det sterk økning i importen fra USA, som økte med 3,1 milliarder kroner (16,8%).
Samlet hadde Norge et overskudd i varehandelen (utenom skip) med utlandet på 376,5 milliarder kroner i de første ti månedene av 2008, opp fra 255,0 milliarder i tilsvarende periode av 2007.
Markedsutsiktene
Det er nå klart at det går mot svakere vekst internasjonalt. Det internasjonale pengefondet (IMF), publiserte forrige uke en ekstraordinær revisjon av sine prognoser (fra World Economic Outlook tidligere i høst). Denne viser negativ vekst i 2009 for både USA, Japan og euro-landene, med henholdsvis -0,7%, -0,2% og -0,5%. Både Italia, Japan og Tyskland har allerede erklært at de har hatt to kvartaler med negativ vekst, som er definisjonen på resesjon.
Konjunkturene i Norge hadde alt snudd før september, noe som blant annet kom tydelig fram gjennom Norges Banks regionale konjunkturundersøkelse som ble gjennomført i august. Finanskrisen har imidlertid også her forverret markedsutsiktene både internasjonalt og nasjonalt, og vi må belage oss på at tilbakeslaget kan bli både dypere og mer langvarig enn det opprinnelig lå an til.
Red.anm.: Artikkelen er en nedkortet utgave av John Rognes månedlige analyse av eksportstatistikken fra SSB. Full versjon fåes ved henvendelse til forfatteren.