Middelhavsregionen inn i EU-varmen
Frankrikets president Nicolas Sarkozy har gått i bresjen for å danne en ny ”klubb” - Union for the Mediterranean. EU vil samarbeide økonomisk med landene langs Middelhavet. Noe har nemlig skjedd med middelhavslandene etter at globaliseringen slo rot: man ser en utvikling i vekst og investeringer. Dette betyr ny åpenhet for handel og utenlandske penger.
Dette er ikke første gangen EU ser sørover. Den 13 år gamle Barcelona-prosessen ble et mindre vellykket prosjekt. Planen var å lage et frihandelsområde med middelhavslandene innen 2010. Men for det meste har handelen skjedd gjennom bilaterale avtaler mellom landene i sør og EU. Grunnet politisk uro og mangel på vilje til samhandling, handlet partene tidligere ikke mye med hverandre. Men i dag er man mer optimistisk, fordi stien allerede er gått opp gjennom businessamarbeid. Verdien av utenlandske direkteinvesteringer til landene langs Middelhavet, fra Marokko til Tyrkia, er blitt seks ganger høyere siden 2000.
Storstilt havneutbygging
Tanger i Nord-Marokko åpnet sin første lastehavn sist juli. Ved å ta i mot 3,5 millioner containere hvert år, er havnen allerede like stor som Felixstowe, Storbritannias største havn. Den andre terminalen åpnet denne sommeren, og innen syv år vil den årlige kapasiteten øke til 8,5 millioner. Dette vil bli den største containerhavnen ved Middelhavet, og ikke mye mindre enn Europas største, Rotterdam.
Liknende havner holder på å gjøres ferdige i Algerie, Egypt, Malta og Tunisia. En tredjedel av verdens containertrafikk passerer allerede middelhavsregionen med gods fra Kina og Sørøst- Asia til Europa og til Amerika.
En bølge av penger slår inn over landene
Denne positive utviklingen har ført til at middelhavslandenes sør- og østkyst tiltrekker seg store utenlandske investeringer. Blant voksnende økonomier er det bare Kina som ligger foran middelhavslandene når det gjelder å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Bølgen startet for rundt fem år siden, og nå ser det ut til at oljerike land fra Gulfen henger seg på.
De middelhavslandene som tiltrekker seg flest investeringer er Tyrkia, Israel og Egypt. Det er flere grunner til at utenlandske investorer trekker til områdene rundt Middelhavet. Boomen i energi og råmaterialer har tiltrukket seg olje- og gassinteressenter. Men også investorer i petrokjemikalier, gjødsel og sement har funnet veien til middelhavsregionen. Privatisering av banker og telekomselskaper har også tiltrukket seg investorer. I tillegg har den sterke euroen i forhold til dollaren hjulpet.
Stort forbedringspotensial
Til tross for positiv økonomisk utvikling har fortsatt middelhavslandene en rekke faktorer som må forbedres. Med noen unntak (som Israel), er regionen generelt preget av dårlig infrastruktur, lavt utdannet arbeidsstokk, samt arbeidsløshet. Til forskjell fra Øst- Europa som bygget handelsrelasjoner bak jernteppet under kommunismen, handler Middelhavslandene nesten ikke med hverandre. Dermed har de mistet fordelen med spesialisering. I tillegg er regionen preget av politisk ustabilitet.
Skeptiske europeere
For 20 år siden sluttet bilindustrien i Europa å bygge nye fabrikker i europeiske land med lave lønnskostnader - som Spania og Portugal. I stedet vendte de seg mot Tyrkia. Lønningene i middelhavslandene ligger på en femtedel av det de er lengre nord. Dette er en viktig faktor. Konkurrenter vil observere og kanskje følge etter. Marokko har allerede tiltrukket seg bildel-produsenter.
Men dette er ikke den vanlige historien langs middelhavsregionens kystlinje. De ti middelhavslandene har en gjennomsnittlig inntekt per hode på kun 6 200 dollar. Dette er omtrent det nivået som Vest- Europa lå på i 1950 og Romania lå på i 1975. Selv om man ser en positiv utvikling, vil det med dagens fart ta regionen nesten 160 år komme opp på gjennomsnittsnivået i EU. Arbeidsløsheten er trolig på om lag 20 % - 30 %.
Dette kan forklare hvorfor europeerne har en tendens til å se den andre siden av Middelhavet mer som en trussel enn som en mulighet: en rekke immigranter, ofte unge og illegale, for det meste muslimer og som oftest ikke velkomne. En annen grunn til europeernes skepsis, er den politiske situasjonen. Det er ikke mange velfungerende demokratier å finne blant middelhavslandene.
EU bidrar til stabilisering av økonomiene
EUs invitasjon til samarbeid med Middelhavslandene har bidratt til økonomisk utvikling i regionen. Det er blitt fremmet økonomiske, finansielle og skattemessige reformer. Dette har ført til at økonomiene er blitt mer åpne og transparente. Inflasjonen er redusert fra et gjennomsnitt på nesten 20 % til rundt 5 %. Gjeldsgraden er blitt redusert fra 80 % av BNP til rundt 60 %, og underskuddet på statsbudsjettene er redusert fra 5 % til 3 %. I tillegg har Europa og Verdensbanken sprøytet inn penger og lån i regionen.
Ifølge the Economist kan boomen i energi og råmaterialer gi en rekke land en start til å bygge opp sine økonomier. Men dersom utenlandske investorer kun høster olje og gass og deretter trekker seg ut, vil regionen stagnere igjen. Det som trengs i denne regionen er flere joint-ventures og industrielle prosjekt.
Killde: The Economist, 12.7.08
Oppretter frihandelsavtaler i middelhavsområdet
Som et ledd i EUs strategi om tettere bånd med middelhavsområdet er det åpnet for samarbeid om handel via en rekke frihandelsavtaler som EU har med landene i området. Norge tar del i denne utviklingen gjennom EFTA.
Frem til nå er en rekke frihandelsavtaler knyttet sammen slik at produkter fra både Europa og middelhavsområdet enklere kan oppnå tollfordeler i samhandelen.
Frihandelsnettverket er foreløpig ikke knyttet helt ferdig, men alle landene som tar del i prosessen om å utvikle frihandelsavtalene til ett stort frihandelsområde mellom Europa og middelhavsområdet, jobber med å legge til rette for at dette kan gjennomføres.
I praksis innebærer det at landene rundt Middelhavet er tettere knyttet til de europeiske frihandelsavtalene gjennom like handelsregler, slik at varer som produseres innenfor hele området enklere kan få tollfordeler.
Sjur Klætte