Bruk av leveringsbetingelsen DDP ved salg til EU
Mange bedrifter tror at leveringsbetingelsen DDP i Incoterms må brukes ved forsendelser til EU via Sverige. Slik er det ikke, men dersom DDP brukes, bør bedriften være helt klar over hvilket ansvar den påtar seg og hvilke utgifter den må dekke.
Ifølge leveringsbetingelsen Delivered Duty Paid, forkortet DDP, i Incoterms 2000-regelverket, er selger ansvarlig for følgende innførselsformaliteter:
• Oppfyllelse av alle tollbestemmelser
• Kostnadene ved tollbehandling
• Betaling av alle tollavgifter (innførselstoll)
• Betaling av innførselsskatter og andre gebyrer – herunder moms
• Fremskaffing av eventuell importlisens
Men selger og kjøper kan bli enige om å lette selger for enkelte av disse forpliktelsene gjennom konkret å ekskludere dem. Et eksempel er DDP, angitt sted (adresse), VAT excluded, Incoterms 2000.
Innfortolling – og toll
Ved salg på leveringsbetingelsen DDP til en kjøper i et EU-land påtar selger seg ansvaret for innfortolling inn til EU. Det vil si kostnadene og risikoen ved at bedriften selv eller en tredjepart som for eksempel et spedisjonsfirma, sørger for at innførselsdeklarasjon blir riktig utfylt og godkjent av aktuell tollmyndighet i EU.
Er varen tollbelagt inn til EU må det i tillegg betales toll. Selv om de fleste varer som eksporteres til EU i dag er tollfrie pga. EØS-avtalen, er det likevel viktig å understreke at innfortolling og toll IKKE er det samme.
La oss illustrere dette gjennom et eksempel: En norsk selger og en svensk kjøper er enige om leveringsbetingelsen DDU, kjøpers forretningssted, cleared for import, Incoterms 2000 og tollsatsen på varen er 10 prosent. Her har
• selger kostnadene og risikoen knyttet til innfortolling i Sverige/EU
• kjøper ansvaret for å betale tollsatsen på 10 prosent av varens ”CIF-verdi”
Hadde derimot partene hadde vært enige om leveringsbetingelsen DDP, ville selger sittet med ansvaret, kostnadene og risikoen for både innfortolling og toll.
Det kan være gode, praktiske grunner for bruk av DDP
Hvis vi tar det enkle tilfellet og forutsetter at:
1. aktuelle varer ikke er tollbelagte inn til EU
2. betaling av innførselsmoms ikke byr på problemer (men dette er ingen uproblematisk forutsetning), kan det være gode grunner til å selge til EU-kunder på DDP-betingelsen. Grunner som at:
• Dør-til-dør service med tidsløfte og alle innførselsformaliteter ordnet er en meget konkurransedyktig leveringsservice – dersom dette vektlegges.
• EU-kunden tror Norge er med i EU. Dette er en klassiker. Ved salg på DDP-betingelsen gjør du det enkelt for kunden ”å leve i lykkelig uvitenhet”.
• Det er et betydelig problem for mange transportører å få avsluttet transittdokumentet overfor tollmyndigheter i EU. Dersom samme transportør/speditør både får åpnet og avsluttet transittdokumentet etter innfortolling i EU, slipper han å tære på sin begrensede garanti overfor tollvesenet.
• Har den norske selgeren 20 kjøpere av sine produkter spredt rundt om i EU er det mye enklere for den ene selgeren enn de 20 kjøpere å ordne med innfortolling i EU.
Er bedriften alt momsregistrert i EU-land, er forutsetningene for å bruke DDP enklere. Da kan du fortolle varene inn på ditt EU-registerte selskap og ”videreselge” dem internt i EU til den faktiske kjøper. Men det er like fullt en del formaliteter som må overholdes.
Skatteskyldig, tollskyldig og skattefullmakt
Sett at en norsk eksportør og en EU-importør blir enige om salg på DDP-vilkår. Det er i Sverige/EU, i likhet med i Norge, flere prosedyrer for innførsel. Om ikke ”DDP-eksportøren” vil fortolle varene selv kan han bruke et ombud eller en representant. En relativt vanlig prosedyre i slike tilfeller er såkalt ”EU-fortolling” eller på svensk ”skattebefriad import”.
Spedisjonsfirmaer opptrer som eksportørenes representant ved fortolling. KGH Spedition AB er et mye brukt spedisjonsfirma ved innfortolling i Sverige. KGH bruker sitt svenske moms- eller VAT-nummer i fortollingsoperasjonen.
For at KGH skal kunne EU-fortolle gods på grensen mellom Norge og Sverige kreves det at selskapet har en skattefullmakt fra den som er skatteskyldig. Ifølge svensk momslov er skatteskyldig den som ”är skyldig att betala tull eller den som skulle varit skyldig att betala tull om det utgått tull (i tilfelle varene er tollbelagte). ”Skattskyldig” er altså den samme bedriften som er ”tullskyldig”. ”Tullskyldig” er bedriften som har ansvaret for innførselsdeklareringen.
Og det er her valg av leveringsbetingelse kommer inn. Per Halvordsson i KGH Spedition understreker at ved DDP-salg skal KGH ha fullmakt av selgeren. Ved alle andre leveringsbetingelse skal KGH (eller en annen speditør) , ha fullmakt av kjøperen.
Halvordsson opplyser at KGH, dersom en skattefullmakt foreligger, også EU-fortoller gods på grensen selv om ikke selger og kjøper er blitt enige om DDP-betingelsen. Men det er i utgangspunktet ved DDP at en slik praksis er mest logisk, spesielt med tanke på skatte- og tollskyldigheten i svensk lov.
Gitt salg på DDP-vilkår, at KGH har skattefullmakt fra selger og det ikke er tatt forbehold for moms, utfører da KGH og tar seg betalt for følgende operasjoner og rapporteringsoppgaver:
1. Innførselsdeklarering inn i EU, enten med seg selv eller med norsk EU-registrert bedrift som ”varemottaker”
2. Intrastat/VAT-faktura sendt til kjøp første arbeidsdag etter at godset er fortollet
3. Skattedeklarasjon til svenske Skatteverket, en gang i måneden
4. Intrastat-melding til det statiske sentralbyrået i Sverige, SCB, en gang i måneden
5. Kvartalsrapport til Skatteverket, en gang per kvartal
Om en norsk bedrift velger å fortolle via eget svensk momsregistreringsnummer gjør bedriften arbeidsoperasjonene 2-5 selv.
Ett EU, 27 nasjonale tolladministrasjoner?
Et stort dilemma er, ifølge Per Halvordsson, de ulike tolkningene av EUs tollovgivning medlemslandene i mellom. Om et norsk vareparti for eksempel EU-fortolles i Danmark kan man ikke føre opp en norsk bedrift som deklarant. Dette har derimot det svenske Tullverket tillatt under påberopelse av en passus i EUs tollovgivning om ”sedvane og gjensidighet” i handelen med Norge. Bortsett fra at det finnes en liknende ordning mellom Tyskland og Sveits, har ikke andre EU-lands tollvesen tillatt en slik praksis.
Derved endres jo forutsetingene, som blant annet KGH i Sverige opererer under, radikalt for forsendelser der DDP-betingelsen er avtalt. Den danske avdelingen av KGH har løst dette dilemmaet med å sette opp seg selv som deklarant. Men dette forandrer også håndteringen av fullmakter ved innfortolling.
Det faktum at tollvesenet er ansvarlig for tollavgifter og skattevesenet for moms fører også til forskjellig praksis, både mellom og innen EU-land.
Sveriges DDP-krav var ikke gyldig
Per Halvordsson forteller at det fram til 2003, ifølge svenske Tullverket, kun var tillatt å EU-fortolle varer solgt på leveringsbetingelsen DDP. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at denne bestemmelsen ikke hadde støtte i øvrig lovgivning. Den ble deretter fjernet. Halvordsson opplyser at det fremdeles er en del speditører og eksportører som ikke har fått med seg denne lovendringen fra 2003.
Og han fortsetter: ”När vi i dag diskuterar EU-förtullning med våra kunder så skall vi inte lämna ovan nämnda vilseledande information. Vi skall heller inte tvinga någon att mot sin vilja gå över till ett leveransvillkor och därigenom ta på sig ett ansvar gentemot Tullverket och Skatteverket som man inte önskar göra. Vi skall bara informera om hur det här går till rent tekniskt samt upplysa kunderna om fördelar och nackdelar”
Så dersom:
• EU-kjøperen selv vil og kan innfortolle varene,
• om varene er belagt med toll eller særavgifter
• ved såkalt aktiv foredling i et annet EU-land
• om innførselslisens kreves
kan bruk av den alternative leveringsbetingelsen DDU ha sine klare fordeler – også ved forsendelser til EU-land.