• nytt om markeder
• politisk stabilitet
• reisetips og sikkerhet
• investeringspolitikk og rammebetingelser
• økonomisk utvikling
• markedsmuligheter
• innblikk i EU
• eksport- og importkrav
• toll og avgifter
• betaling/finansiering
• eksportjus
• transport og logistikk

• artikler i eksportaktuelt

Outsourcing fra Kina (art. 3): Skal – skal ikke ?

Det å legge ut produksjon til Kina kan gi store konkurransefordeler så vel som store ulemper. Outsourcing som sådan er derfor ingen suksessoppskrift. Men når kan det være lurt å legge ut produkjon til Kina– og når ikke?

At alle produkter har sin tid, i form av først en vekstfase i etterspørselen, en etterfølgende modning av markedet som til slutt ender med et mer eller mindre bratt fall i etterspørselen, er en form for lovmessighet som gjelder for de fleste produkter.

For mote- og statuspregede varer med en relativt kort produktsyklus vil prosessen med å legge ut produksjon rett og slett kunne være for langdryg i forhold til et raskt omskiftelig marked.

Døgnfluer versus ”evergreens”
Som vi har påpekt har mange av hastverksoutsourcerne til Kina blitt offer for sin egen uvitenhet om at tid, tålmodighet og tilstedeværelse er en investering man normalt må ta med på kjøpet for å høste på sikt i Kina.

Derimot har vi en rekke ”evergreens-produkter”, som etter hvert som masseproduksjon er etablert, tilbudet øker og prisene presses, på et visst tidspunkt blir lite lønnsomme å produsere i høykostland. Men de har fremdeles et marked,  særlig om prisene kan senkes, for eksempel via outsourcing.

En skal heller ikke undervurdere hva vi kan kalle det kulturelle etterslep.  Det vil si at en rekke produkter fortsetter å være populære i den fattige del av verden etter at de markedsmessig og teknologisk har gått av moten i vår del av verden.

Stor eller liten produktvariasjon?
Det er en god del eksempler på at outsourcing i form av produksjon av et begrenset antall artikler i store mengder har vært en suksess. Vi har sett dette blant annet for teko-, sportsprodukter og møbler for massemarkedet.

Der det viser seg av forbrukernes ønsker snarere går i retning av en sterk oppdeling av markedet, med en rekke produktvarianter som resultat, blir outsourcing mer problematisk. Lange ledetider bidrar, som vi skal komme tilbake til, til at produkttilbudet lett blir for statisk i forhold til stadig skiftende markedskrav.

En stor del av nybilmarkedet i dag framstår for eksempel som svært sammensatt fordi så mange forbrukere foretrekker mer eller mindre skreddersydde løsninger. Dagens ledetider er allerede et problem for bilprodusenter. Toleransen for å vente ytterligere flere måneder på en noe billigere bil fra Kina er derfor ofte ikke til stede.

Lønnsandelen i produktet
Det som har slått meg etter å ha vært rundt på en rekke tradisjonelle norske industribedrifter er at her og der jobbet det atskillig flere folk før. Rasjonaliseringen og automatiseringen av produksjonen har allerede kommet langt i norske bedrifter ut fra erkjennelsen at vi er et høykostland.

I bedrifter hvor lønnsandelen av produktprisen allerede er lav (10-20 %), er det ofte relativt beskjedne gevinster å hente ved outsourcing.

En annen problemstilling er at kinesiske lønnskostnader siste år i gjennomsnitt har økt mer enn i alternative outsourcingland som India, Vietnam og flere latin-amerikanske land. Fortsetter denne tendensen, koblet med en sterkere kinesisk valuta, er det slett ikke gitt at Kina vil forbli det økonomisk gunstigste outsourcingslandet hva arbeidskostnader angår for en rekke produkter i årene framover.

Konsekvensene av piratkopiering
Det er tydelig at verken rettssystem eller forretningspraksis i Kina gir norske bedrifter synderlig vern mot piratkopiering. I dette perspektivet vil det ofte ha mye for seg å produsere strategiske deler av produktet selv eller forlegge produksjonen til land hvor immaterielle rettigheter nyter større respekt enn i Kina.

Oppe i alle jubelropene for kinesisk økonomi må det ikke glemmes at Kina ikke er noe demokrati i vår forstand. Til syvende og sist er det det kinesiske kommunistpartiet som trekker i trådene. Historier om vestlige eksperter som har dratt til Kina for å rydde opp i saker om piratkopiering eller manglende kvalitet, og som har blitt arrestert som ”spioner” av lokale myndigheter, kan være en påminnelse om at rettssikkerhet ikke er noe man skal ta for gitt i Kina.

Deler som kan masseproduseres, men som i seg selv ikke er kritiske, kan det derimot ha mye for seg å legge ut produksjonen av. Men som vi har vært inne på, kvalitet kommer ikke av seg selv. Atskillig mer omfattende oppfølging og etterprøving enn det man er vant til fra Norge ser gjennnomgående ut til å være nødvendig ved outsourcing til Kina

Produktverdien
Mange ”tikroners varer”, leketøy og en del andre lavprisvarer lages i dag overveiende i Kina. Men produksjonen er i ferd med å endre seg. Med høyere utdanningsnivå og mer industriell erfaring klatrer også kinesisk industri oppover på bearbeidingsstigen og produsererer i større grad høykostvarer.

Kobler vi kriteriet produktverdi med lønnskostnadsandel og produktsyklus, får man et mer presist uttrykk for hvilke varer det gjerne lønner seg å outsource. Et unntak her kan være produkter hvor kineserne selv har sterke tradisjoner, for eksempel i produksjon av kvalitetsplagg av silke.

Sikkerhetshensyn eller importrestriksjoner av betydning?
Selv om EU erstattet tekstilkvoter på Kina med markedsovervåking fra nyttår av, (se  http://www.kommers.se/templates/News____3066.aspx )  er det likevel ikke tvil om at mange av tekoproduktene fra Kina er handelspolitisk følsomme i EU. Det samme gjelder en del elektroniske og elektriske produkter.

Produktskandaler med kinesiske leker og andre forbrukerprodukter øker sannsynligheten for økt importkontroll med produkter av kinesisk opprinnelse, en kontroll som i seg selv kan utgjøre en handelshindring.

Det er i sum liten tvil om at det er en rekke land det er handelspolitisk enklere å importere varer fra enn Kina. Ikke minst gjelder det land som Norge og EFTA har frihandelsavtaler med. Både potensialet for tollfordeler, færre ikke-tollmessige restriksjoner og kortere ledetider taler for å forlegge produksjon til for eksempel Baltikum snarere enn Beijing.

Transportkostnader
Inntil nylig har fortransporten til kinesisk havn, terminalbehandling og ettertransporten fra Kontinentet til norsk endestasjon hatt en tendens til å være større kostnadsdrivere enn hovedtransporten fra kinesisk til europeisk hovedhavn.

Som påpekt er kineserne i en viss forstand blitt ofre for sin egen eksportsuksess når det gjelder transportkostnader fra Kina. Når båtene går stappfulle fra Kina og halvtomme og mindre enn det til Kina, sier det seg selv at prisene stiger mest der etterspørselen er størst. Økte bunkersoljeutgifter og stigende miljøbevissthet bidrar dessuten til at flere nå går over regnestykkene ved outsourcing til Kina på nytt.

Ledetider og usikkerhet
Ifølge importansvarlig Espen Gitlesen i Dressmann er kinesiske produsenter svært konkurransedyktige for ordrer lagt opp etter budsjett og der forventede skipningstider er kalkulert inn. For masseproduserte ”evergreens”, der lange serier forsvarer lange ledetider, vil således ”made in China”-varer kunne bidra sterkt til lønnsomheten.

Men mer motepregede artikler lar Dressmann og Varner-gruppen produsere i Tyrkia der man har kommet ned i ledetider som har vært det halve av de tre-fire månedene man ikke sjelden opererer med på Kina. Og som vi påpekte i forrige artikkel, utgjør kanskje svingninger i ledetider en enda større trussel mot lønnsomheten i forsyningskjeden enn lange, men stabile ledetider.

Den fordelen kineserne i dag har i forhold til de fleste andre oversjøiske outsourcingsland er at det er etablert så mange og regelmessige skipsruter og god infrastruktur til og fra Kina at ventetid i havnen er et langt mindre problem enn ved utførsel fra for eksempel India.

I teorien er bruk av flyfrakt et godt alternativ for å få ned ledetidene.. De aller fleste varer som produseres i Kina i dag synes likevel å ha en såpass lav produktverdi at de økonomisk neppe tåler flyfrakt. Og stadig økende oljepriser slår enda mer ut på fly- enn på båtfraktregningen.

Det er mulig å spare rundt ti dager og sågar mer ved bruk av jernbanetransport mellom Kina –og Vest-Europa via Russland, sammenholdt med båttransport. Men så vel transportpriser,  antall omlastinger, teknisk kapasitet og ikke minst usikkerheten knyttet til grensebyråkratiet, gjør at dette transportalternativet i overskuelig framtid vil ha relativt marginal betydning.

Oppsummering
Den kanskje største faren med outsourcing ligger i at det ikke skilles mellom produksjonskostnader per stykk og totalkostnadene som er involvert ved outsourcing. Generelt kan en si at det ofte er såpass store overheadkostnader knyttet til etablering og effektiv drifting av outsourcing i Kina at produksjon enten må finne sted i lange serier eller være av produkter med svært solide fortjenestemarginer for å framstå som lønnsom.

Selv om en skal være svært forsiktig med å generalisere, kan erfaringene gjort med outsourcing i Kina også være verdt å ta med seg ved vurdering av outsourcing mer generelt.

Tabellen under kan således leses som en sjekkliste for både aktuelle og potensielle outsourcere. Men virkeligheten vil selvsagt alltid være mer sammensatt enn det man får plass til i en tabell.

 Kriterier for og mot outsourcing

Kilder:
Supply Chain Logistics Management, Mc Graw Hill, International Edition 2007, Journal of Commerce, diverse nummere 2005-2007, intervju med Martin Chistopher, Cranfield School of Management, intervjuer med logistikkmedarbeidere i Varner-gruppen og Kuehne + Nagel, samt en rekke samtaler med næringslivsledere foruten egne observasjoner.

Red.anm.: De to tidligere artiklene i denne serien står i Eksportaktuelt nr 19 og 18 for 2007. Disse utgavene finner du under arkiv-knappen øverst til høyre på nettsiden.