Pakklisten – det globale handelsdokumentet?
- Pakklisten er blitt det viktigste informasjons- grunnlaget når vi håndterer globale kunder, sier Joe DiVincenti, Kuehne+Nagel i Hong- Kong. Alle parter i en forsyningskjede trenger pakklisten. Hvorfor er det blitt slik?
Pakklisten er som en innholdsfortegnelse. Vanligvis inneholder den informasjon som:
• detaljert varebeskrivelse
• vekt- og mengdeopplysninger
• angivelse av volum og dimensjoner
• selgers og kjøpers adresse
• transport- og håndteringsinformasjon
• referanser, til ordrenummer, faktura, evt. remburs
• evt. datering
- Alle parter i en forsyningskjede trenger pakklisten, framhever DiVincenti, en av våre eksperter på handelsdokumenter. Det gjelder selvsagt kjøper, for varekontroll, men også de mange partene i transportkjeden, toll- og andre myndigheter, banker, forsikringsselskaper etc.
- Spissformulert er handelsfakturaen i logistikksammenheng bare en pakkliste hvor prisen er regnet ut basert på mengdeopplysningene i pakklisten, fortsetter DiVincenti. Han peker på at det har skjedd et markant skifte de siste ti årene fra den gang handelsfakturaen var dokumentet alle spurte etter til i dag, hvor pakklisten er den sentrale informasjonsbæreren i internasjonale transport- og forsyningskjeder.
Dette henger selvsagt sammen med globalisering generelt, men også mer spesielt med utviklingen av kommunikasjonsteknologien.
Formål versus form?
For mange er pakklisten i dag en strekkode, en EDI-eller XML-melding eller en RFID-brikke plassert på det aktuelle godset. For all del, det er viktig å bruke tilgjengelige elektroniske snarveier. Likevel er det viktig at pakklistens innhold og misjon overfor ulike grupper i transport- og forsyningskjeden ikke blir glemt i jakten på teknologiske nyvinninger.
Viktige spørsmål er fremdeles:
- Hvilken informasjon trenger de enkelte brukerne av pakklisten, uansett form, både forretningsmessig og formelt?
- Er din pakkliste ufullstendig eller inneholder den mye ”kjekt å ha informasjon” som det er plass til med den nye elektroniske løsningen, men som ingen egentlig bruker?
Sist, men ikke minst er det myndigheter, og da særlig tollvesenet i mange land, som vil ha pakklisten på gamlemåten, i form av et detaljert oppsett på A 4 papirark, for å sjekke vareforsendelsen, i verste fall ned til skue- og mutternivå. Er du i tvil, spør for eksempel eksportører som selger på Iran og Brasil.
Teknologiske løsninger er med på å lette internasjonal handel. Men hva med teknologiske løsninger som ikke gir en ”output” som godkjennes av kunde, tollmyndigheter, havnevesener, veterinærinspektører, enkelttransportører, banker og forsikringsselskaper?
Slike teknologier er dessverre ikke alltid så effektive som de gir seg ut for å være. For det viktigste, også i internasjonal handel, er tross alt å få varer fram og penger tilbake i tide.