EU-satsing på miljø- og energiteknologi - prosjektmuligheter for norske bedrifter
I år starter EUs nye, store rammeprogrammer opp. I arbeidsplanene og langtidsprioriteringene ligger det gode muligheter for aktører innenfor miljøteknologi, energieffektivisering og fornybare energikilder. Miljø og energi er et stort politisk satsingsområde på europeisk nivå.
I denne artikkelen gir vi en innføring i hvordan denne politiske viljen nå er omsatt til konkrete prosjektmuligheter for europeiske - også norske – bedrifter, institutter og organisasjoner.
Politisk vilje til endringer
Det er flere årsaker til at vi ser et økt fokus på miljø- og energispørsmål i EU. For det første øker EUs avhengighet av å importere energi til eget forbruk. Man regner med at importandelen av EUs energibehov vil stige fra dagens 50 prosent til opp mot 70 prosent om få år dersom utviklingen fortsetter som i dag. Samtidig stiger olje- og gassprisene, noe som vil gjøre det stadig dyrere for europeerne å opprettholde sin levestandard.
Klimaspørsmålet er naturligvis også på dagsorden. Den senere tids fokus på hvilke konsekvenser verdens ressursforbruk, og da særlig bruken av fossilt brensel, har på det globale klima og miljø, har bidratt til sterkere politisk vilje til endringer også i EU.
Derfor er det både økonomiske og klimamessige grunner til å arbeide frem fungerende, miljøvennlige og effektive nye energikilder. Samtidig er EU opptatt av leveringssikkerhet. Størstedelen av EUs import av olje og gass kommer fra Russland. Algerie står for en viktig andel og Norge leverer også mye. De to førstnevnte landene anses ikke som like stabile med hensyn til leveringssikkerhet og forutsigbarhet i oljepolitikken.
Europas energiforbruk ser ifølge tall fra 2004 slik ut: Kun seks prosent av forbruket stammer fra fornybar energi, 37 prosent kommer fra olje, 24 prosent fra gass, 18 prosent fra kull, 15 prosent fra kjernekraft. (Norsk statistikk ser annerledes ut på grunn av vannkraft og er ikke tatt inn i EU-statistikken.)
Enighet om felles mål
Det er per i dag ingen offisiell, felles EU-energipolitikk. Selv om EU nylig har satt seg konkrete og ambisiøse mål i forhold til Co2-utslipp og energiforbruk, er det stor uenighet om andre emner – blant annet om videreutvikling av atomenergi. En stor del av for eksempel Frankrikes energiforbruk kommer fra kjernekraftverk (85 prosent), og landet er også en forkjemper for økt forskning på og benyttelse av denne typen energi.
Andre land, som Irland, Danmark og Østerrike, er svært uenige og vil ikke at EU skal satse på atomenergi. Dette begrunnnes med faren for kjernekraftulykker og problemet med trygg lagring av atomavfall.
Det landene imidlertid nå har enes om, er at de ønsker en omstilling til en mer bærekraftig, konkurransekraftig og fremtidsrettet energisituasjon. Dette inkluderer satsing på CO2-rensing, økt forskning på fornybare energikilder og en generell vending mot langt mer bærekraftig ressursforbruk.
Britenes statsminister Tony Blair har nylig gått i spissen for et initiativ med sikte på å spikre fast noen konkrete målsetninger. EU-landene er enige om at de innen år 2020 skal ha oppnådd følgende:
- Senke CO2-utslippene med 20 prosent
- 20 prosent av alt energiforbruk skal være fra fornybare kilder
- Det totale energiforbruket skal senkes med 20 prosent
- Alle kullkraftverk skal ha CO2-rensing
- 10 prosent av alt drivstoff skal være biodrivstoff
Realisering av målene gir muligheter
Når EU-landene nå har gått sammen om enkelte, sentrale felles mål, starter arbeidet med å realisere dem. Det er her det oppstår nye, gode muligheter for aktører som har ekspertise, teknologi og kompetanse til å bidra til å realisere EUs nye målsetninger.
Det er klart at innovasjon og utvikling innenfor disse fagfeltene tar tid. Miljøteknologisektoren vokser i dag og forventes å bli stadig mer omfattende i årene som kommer. Europakommisjonen har skissert noen prioriterte områder de ønsker å satse på:
• Vindkraft, geotermisk energi (varmepumper og liknende)
• Biodrivstoff
• CO2-rensing
• Energieffektivitet i bygninger (særlig offentlige) og i transportsektoren
• Kanalisere mer private midler inn i energiprosjekter
• Bedre veiledning til Europas forbrukere om hvilke produkter som utmerker seg på miljøfronten – en mulighet er å utvikle minimumsstandarder for energiforbruk
Bølgekraft og solcelleenergi trolig nedprioritert
Bølgekraft har vist seg å være teknisk vanskelig og solcelleenergi er dyrt med tanke på at det gir marginale resultater i forhold til det totale energibehovet. Disse energiformene vil sannsynligvis ikke få like stor oppmerksomhet som annen teknologi.
Gode muligheter for norske miljøbedrifter
Ettersom 80 prosent av den norske oljen blir solgt til EU-markedet, og omkring 80-90 prosent av all norsk miljølovgivning har sin opprinnelse i EU, er det viktig at Norge henger med i utviklingen av europeisk energi. Norske bedrifter vil kunne bidra i EUs programmer og prosjekter, og samtidig bringe ny europeisk spisskompetanse med seg hjem.
Norske aktører er allerede i dag langt fremme på mange av de aktuelle områdene. Kan Norge bli en europeisk leder på for eksempel CO2-problematikk?
Bedrifter som ser verdien av europeisk samarbeid omkring forskning og ny teknologisk utvikling innenfor miljø kan ha nytte av å se nærmere på EU-programmene og EU-midlene som presenteres nedenfor.
Intelligent Energy Europe
Intelligent Energy Europe (IEE) er en del av EUs nye rammeprogram for konkurransekraft og innovasjon, CIP. Miljøprosjektene i CIP vil falle inn under miljørelaterte innovasjonsprosjekter i delprogrammet Entreprenørskap og innovasjon (omtrent 430 millioner euro), samt en rekke ulike satsingsområder i delprogrammet Intelligent Energy Europe (727 millioner euro).
Intelligent energi i Europa støtter prosjekter som hindrer/reduserer barrierer for energieffektivisering og fornybar energi. Dette kan være barrierer av juridisk, økonomisk, kulturell, sosial eller institusjonell art.
Midlene er i all hovedsak ikke-teknologisk rettet, noe som betyr at prosjekter som vil utvikle ny teknologi heller faller inn under EUs 7. rammeprogram for FoU (se lenger ned).
Nytt fra 2007 er at IEE-programmet også støtter markedsintroduksjon av ny teknologi.
Save: Energieffektivisering (kostnadseffektive investeringer som gir mindre spillenergi, hvor man øker levestandarden, sparer penger og får et mer ansvarlig, økonomisk og rasjonelt energiforbruk.
Altener: Fornybare energikilder
Norsk nasjonalt kontaktpunkt for Save og Altener er Enova, ved Tor Mjøs og Anne Marie Ellingsæter. Enova har også anledning til å gi forprosjektstøtte til norske aktører som ønsker å søke innenfor IEE.
Steer: Energibruk i transportsektoren
Norsk kontaktpunkt for denne programdelen er Norges forskningsråd ved Trond Moeng (se på http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1138720790992&pagename=
ForskningsradetNorsk/Page/StandardSidemal )
Også EU-programmet Marco Polo (http://eic.no/templates/eic2/Page_Meta____60610.aspx) retter seg mot tiltak som skal redusere veitrafikken og skape en sterkere miljøprofil på europeiske transportsystemer. Marco Polo-programmet har et budsjett på 400 millioner euro i perioden 2007-2013.
Syvende rammeprogram for forskning og utvikling
EUs 7. rammeprogram for FoU (7RP http://eic.no/templates/eic2/Page_Meta____60589.aspx) er verden største internasjonale forskningsprogram i sitt slag, og er i den nye programperioden 2007-2013 større enn noen gang. Her ligger det muligheter for både norske forsknings- og næringsmiljøer.
EUs tematiske prioriteringer faller i stor grad sammen med norske forsknings-politiske prioriteringer. Kunnskapsminister Øystein Djupedal uttrykker et særlig ønske om at de norske og europeiske midlene skal kunne supplere hverandre – for eksempel innenfor prosjekter knyttet til miljø-, klima- og energiutfordringer i nordområdene. Norske forskningsmiljøer har dessuten mye å bidra med i studier av globale miljøspørsmål.
Programmet opererer med en bred portefølje av innsatsområder: fornybare energikilder, renere kullkraftverk, økonomisk lønnsomme prosjekter innenfor biodrivstoff, brenselceller og hydrogen, samt avansert atomforskning.
Det nyopprettede europeiske teknologiske instituttet (EIT http://ec.europa.eu/education/policies/
educ/eit/index_en.html) kan dessuten bidra til å sette fokus på særlig energikrevende områder, som innenfor boliger, transport og jordbruk. 7RP skal ikke overlappe allerede eksisterende FoU-/teknologisatsinger i EUs medlemsstater, men utfylle på de områdene hvor innsatsen i dag ikke er sterk nok.
Fra og med i år er det satt av midler spesielt til rekruttering av små og mellomstore bedrifter inn i forskningsprogrammet.
Det er nettopp innenfor områdene miljø, klima, energi og transport at norske partnere har gjort det spesielt bra i EUs tidligere forskningsprogrammer. Norge har deltatt i hele 30 prosent av det totale antall prosjekter på disse feltene.
Norges forskningsråd er norsk kontaktpunkt for programmet, og arbeider for at Norge skal bli enda flinkere til å ta i bruk mulighetene i EUs 7 rammeprogram. De bistår FoU-institusjoner, bedrifter og andre med deltakelse. De første utlysningene i programmet er allerede ute. Følg med!
Møteplasser for miljøbedrifter
En annen side ved EUs miljøtiltak er programmer og prosjekter hvor det legges opp til mer indirekte støtte til bedriftene. Blant annet arrangeres det en rekke ”speed-dating”-møteplasser rundt omkring i hele Europa hvert år.
Her kan små og mellomstore bedrifter treffe likesinnede fra sin sektor, ha raske og effektive møter med forhåndsutvalgte partere og kanskje finne billigere underleverandører, kompetente samarbeidspartnere til teknologiutvikling eller kanskje gjøre avtale med en bedrift som kan produsere på lisens i et annet land.
Disse treffene skal hjelpe små og mellomstore bedrifter å internasjonalisere sin virksomhet og være et sted hvor flere hundre potensielle nye partnere er samlet på ett brett.
Miljøteknologi og energieffektivitet er blant EUs satsingsområder også når det gjelder arrangementer innen bedriftssamarbeid. I 2007 og 2008 skal norske bedrifter få anledning til å delta på arrangementer innenfor blant annet energieffektivisering i bygninger, vann- og avløpsteknologi, gjenvinning og fornybar energi. Dersom din bedrift er interessert i å vite mer om disse arrangementene kan du kontakte Euro Info Centre.
EØS-midlene
Norge og EFTA bidrar i arbeidet med å styrke den sosioøkonomiske strukturen i EUs nyeste medlemsland. Mange av mottakerlandene har gammel og utdatert infrastruktur med forurensende industri og dårligere vann- og luftkvalitet.
De fleste av mottakerlandene har behov for prosjekter som kan bidra til å heve implementeringsprosessen av EU-relevant regelverk. Miljø og bærekraftig utvikling er derfor et hovedsatsingsområde innenfor de såkalte EØS-midlene (les mer på http://eic.no/templates/eic2/Page_Meta____55733.aspx
Landene kan få støtte til å finansiere prosjekter innenfor blant annet bymiljø, effektivisering av energi-/varmeproduksjon, fjernvarme, termiske kraftverk og effektivisering av transmisjonsnettverk.
Prosjektene kan rette seg mot alle ledd ienergikjeden, fra mer effektiv produksjon til mer effektiv distribusjon til sluttforbruker. Prosjekter innen forvaltnings-kompetanse samt FOU-overføring og samarbeid i teknologiske programmer er også aktuelle.
Vær oppmerksom på at alle prosjektene som finansieres av EØS-midlene administreres fra mottakerlandet. Dette betyr at hovedpartneren (og søkeren) i prosjektet må være en juridisk enhet i det aktuelle landet. For norske aktører ligger mulighetene i å kunne levere kompetanse, produkter eller teknologi inn i prosjektene. Mange av prosjektene er veldig store, og inkluderer større offentlige innkjøp det kan være interessant å se nærmere på.
EUs strukturfond
Vi nevner også EUs strukturfond, selv om Norge ikke kan være med i strukturfondprosjekter på samme måte som EU-bedrifter. Dette er fordi Norge ikke er med på å finansiere strukturfondet.
Norske leverandører, konsulenter og tjenesteytere kan imidlertid levere inn varer og tjenester til prosjekter, etter at anbudet er utlyst på vanlig måte i EØS-markedet. Fondene finansierer strukturell utvikling i EUs fattigere regioner, også innenfor energi og miljø. Norske aktører ikke kan delta som partner i prosjekter finansiert av EUs strukturmidler.
Kontakt Euro Info Centre (www.eic.no ) om du har spørsmål om strukturfondene.