IRAN – et for spennende marked?
Flere norske bedrifter, og ikke bare innen olje og gass, ser på Iran som et kommersielt spennende marked. Men det gjelder å holde tunga rett i munn ved salg til Iran, da landet er underlagt en rekke eksportrestriksjoner.
Diskusjonene rundt Irans kjernefysiske program har lenge vært framme i media. FNs Sikkerhetsråd har flere vedtak rettet mot Iran; Sikkerhetsrådets resolusjon av 23.desember 2006 nr. 1737 og resolusjon nr. 1747 av 23.mars 2007.
Disse resolusjonene gir et klart forbud mot salg av utstyr som kan bidra til utviklingen av landets nukleære kapasitet, til leveringssystemer for kjernefysiske våpen samt våpen og militært materiell.
Norge har også sluttet seg til de nevnte FN-resolusjoner i form av egne forskrifter fra Utenriksdepartementet.
Utenriksdepartementet påpeker at det i tillegg gjennomføres svært grundige vurderinger i forbindelse med søknad om utførsel av alle varer som er oppført i UDs vareliste II. Vareliste II omfatter varer som kan ha militær betydning, selv om de tilsynelatende framstår som sivile produkter.
Gjelder ikke bare militære kjøpere
Lovlig salg av kuler, krutt og våpensystemer til de iranske væpnede styrker er utelukket. Men i praksis er heller ikke definisjonen av ”militær kjøper” så enkel i Iran.
Revolusjonsgarden er for eksempel et stort forretningskon- sern i Iran. ”Majoritetseieren” bak tilsynelatende fredelig iransk kjøpere har i en rekke tilfeller vist seg å være firmaer eiet eller kontrollert av Revolusjonsgarden.
Krever sluttbrukerattest
Norske myndigheter vil derfor normalt avkreve en sluttbrukerattest fra kjøper i Iran før en eventuell lisens kan innvilges og det lisenspliktige varepartiet kan sendes fra Norge. Fremlegges ikke en slik attest, vil departementet normalt nekte utførselslisens.
Det kan også hende at departementet nekter å utstede utførselslisens, selv om det foreligger sluttbrukererklæringer fra kjøper. I slike tilfeller vil det være overveiende sannsynlig at departementet har mottatt informasjon om sluttbruker gjennom de eksportkontrollregimer Norge deltar i, eller at departement har annen informasjon som peker i retning av at kjøper er involvert med langt mer enn det du har fått opplyst.
USA-restriksjoner kan også ramme norske bedrifter
Ikke overraskende er det offisielle USA og Iran enda mindre på bølgelengde enn Norge og Iran. For norske bedrifter kan USAs restriksjoner overfor Iran blant annet få følgende effekter:
• Du får ikke betalt i US dollar ved salg til Iran fordi amerikanske myndigheter rett og slett har satt bom for det. Selger du derfor lovlig til Iran, bli enig om oppgjør i en annen valuta, for eksempel euro.
• Du kan få store problemer med framtidige foresendelser fra USA-leverandører dersom du selger varer med ”USA-innhold” til Iran.
• Hvis man ønsker å handle med Iran og selskapet er etablert eller man sikter mot det amerikanske markedet, bør man sette seg inn i den amerikanske ILSA-lovgivningen (Iran Libya Sanction Act) fra 1996. Denne ble forlenget som ISA- Iran Sanction Act i desember 2006.
Sjekk med Utenriksdepartementet før du selger!
Slik situasjonen nå er, er vårt råd entydig: Kontakt alltid Utenriksdepartementets Seksjon for nedrustning og ikke-spredning, før du inngår kontrakt med en iransk kjøper eller sender varer og teknologi til landet.
Det er fremdeles mulig å drive business med Iran. Men istedenfor å havne i et økonomisk, kontraktsjuridisk eller strafferettslig uføre, bruk føre vâr-prinsippet og sjekk status på forhånd med: Utenriksdepartementet, Seksjon for nedrustning og ikke spredning, se på www.eksportkontroll.mfa.no
Red.anm.: Artikkelen har vært forelagt UDs Seksjon for nedrustning og ikke-spredning