KINAs regnskap fra abakus til IFRS
Kinesiske bedrifter fører regnskaper, men de er oftest ubegripelige for utenforstående og ikke minst for utenlandske investorer. Siden begynnelsen av 90-tallet har imidlertid Kina pusset og plukket på sitt regnskapssystem slik at det begynner å ligne på det sett av regler som International Financial Reporting Standards (IFRS) fastlegger, og som europeiske børsnoterte bedrifter har måttet bruke siden 2005.
Det største skrittet i denne retning tok Kina på begynnelsen av 2007 da omkring 1 200 børsnoterte kinesiske selskaper ble pålagt å følge lignende regnskapsnormer. Det er kinesiske selskaper som er notert på børsene i Shanghai og Shenzhen som nå må følge nye normer. Alle andre firmaer kan gjøre det på frivillig basis. Hva som ligger i ”frivillig” er gjenstand for tolkning, ifølge The Economist som brakte nyheten.
Kreativt bokholderi
Tidsskriftet forteller at noen kinesiske selskaper fører bokstavelig talt mangedobbelt bokholderi: ett for myndighetene, ett for eget arkiv, ett for utlendinger og så ett for å vise hva som egentlig skjer.
Den kinesiske varianten av IFRS-regelverket avviker på noen viktige områder, men regnskapene skal føres slik at de gir et bilde på bedriftens verdi, med bruk av markedspriser så langt det er mulig – i hvert fall i prinsippet. The Economist slår fast at Kina har en svært lang og vanskelig vei frem mot et virkelig markedsbasert regnskapssystem. Problemene ligger på mange områder, knyttet så vel til fastsettelse av verdi på aktiva som eiendommer, intellektuelle rettigheter og varemerker som til krysseierskapene mellom de mange statseide selskapene i Kina.
Men Kina er ikke det eneste landet som strever med å harmonisere sine regnskapssystemer med EUs. Japan er inne i samme prosess, etter sterkt påtrykk fra EU.
Kilde: The Economist