Folk flest vil ikke bo i Kina
Hvorfor jobbe utenlands når en bor i verdens beste land?
FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i de siste seks årene. Det er ikke rart det er vanskelig å friste nordmenn til å søke lykken utenlands. Det som er overraskende er derimot at det fremdeles nesten bare er menn som jobber utenlands for norske virksomheter. Hva skyldes dette? Innovasjon Norge og rådgivningsselskapet Vipe undersøker hvordan virksomheter kan friste flere kvinner til å jobbe internasjonalt.
Reiselysten blant nordmenn har føket til værs de siste årene. Utferdstrangen ser derimot ut til å la vente på seg. Vi ser gjerne verden som turister, men vegrer oss for å jobbe noen år i utlandet. Norske virksomheter sliter med å motivere ansatte til å ta på seg internasjonale engasjementer. Bedriftene behøver ansatte som behersker internasjonale arenaer.
Stadig færre nordmenn tar hele utdanningen i utlandet
Norske studenters valg av studier i utlandet kan kanskje gi en pekepinn på årsaker til vegringen for å jobbe utlands: antallet studenter som tar hele graden sin i utlandet synker som en stein: i perioden 2000-2006 har denne andelen sunket fra 76 til 64 prosent. Samtidig tar stadig flere kortere studieopphold ute.
Kan svekke vår internasjonale konkurranseevne
Det er begrenset hvor god en blir til å mestre lokalt språk og kultur i løpet av noen måneders utvekslingsopphold. Konsekvensen vil bli at kulturell innsikt og relasjonsbygging svekkes. På lengre sikt vil dette med sannsynlighet ha negativ innvirkning på vår internasjonale konkurranseevne.
Mannsdominerte bransjer dominerer eksporten
Andelen kvinner som jobber i utlandet er betraktelig lavere enn menns. En årsak til dette er at det tradisjonelt sett har vært mannsdominerte bransjer som står for hoveddelen av norsk eksport: olje, gass, fisk og aluminium. Dermed er det i utgangspunktet færre kvinner enn menn å velge blant.
Fremdeles rekrutterer dessuten næringslivet lederemner hovedsakelig blant sivilingeniører og siviløkonomer. I 2004 var seks av ti nyutdannede siviløkonomer menn, mens åtte av ti sivilingeniører var menn. Lite tyder på at situasjonen har endret seg dramatisk de siste tre årene.
Kartlegger årsaker og mulige løsninger
Hva kan gjøres for å endre status quo? Vipe har intervjuet en rekke kvinner og menn som jobber eller har jobbet internasjonalt. De ble spurt om hva de tror er årsakene til at det er få kvinner som reiser ut, hvilke råd de vil gi kvinner som har lyst til å arbeide i utlandet og hva de mener arbeidsgivere kan gjøre for å friste flere til å jobbe internasjonalt.
Målet med samtalene er å peke på utfordringer som norske virksomheter bør håndtere for å få flere ansatte til å ville jobbe ute generelt, og kvinner spesielt. Selv om ikke hele undersøkelsen er ferdigstilt, kan man allerede se noen tendenser som jeg tillater meg å reflektere over.
Doble karriereløp er et sentralt hinder for å øke antallet kvinner som søker seg jobb ute. Partnere som legger jobben til side for å bli med ektefeller eller samboere på jobb i utlandet gjør ofte et betydelig offer i form av å legge til side egen karriere og forlate familie og hjemlige trakter. Betydningen av dette må ikke undervurderes.
Mannlige ledsagere trenger lokal tilrettelegging
Tidligere har partnere kanskje slått seg til ro med å være hjemmeværende husfruer. Den tid er forbi. Menns identitet og selvbilde er tradisjonelt sterkere knyttet opp til arbeidet enn tilfellet har vært for flertallet av kvinnene. Når det er menn som blir med som partnere til utlandet må arbeidsgivere ha en plan med hvordan de kan tilrettelegge for mennenes trivsel lokalt. Det er begrenset hvor lenge de synes det er moro med makramékurs i de internasjonale koneklubbene.
Nordisk arbeidstid er i hovedsak mer fleksibel og regulert enn tilfellet er i andre deler av verden. Åttetimersdag og fleksible ordninger gjør at det norske arbeidsmarkedet har rom for flere typer arbeidsmåter og kulturer. Selv om en flytter til et annet sted på kloden der en slik arbeidsform ikke er like naturlig å importere, finnes det kombiløsninger.
Bør eksportere fleksibilitet
En arbeidsgiver som vil åpne for at også småbarnsforeldre skal kunne jobbe internasjonalt, kan ha mye å hente på å se på mulighetene for å eksportere fleksibilitetskulturen og tilretteleggingen for at både kvinner og menn kan ha krevende jobber, samtidig som de er foreldre.
Kvinner rammes dessuten raskere og hardere dersom en slik tilpasning er fraværende. Det skyldes at det fremdeles oftere er kvinner enn menn som tar hovedomsorgen for barn. Tidsskvisen kan dermed bli enda større for kvinner enn for menn i utlandet – kanskje noe som gjør at kvinner dveler mer før de takker ja til utenlandsjobbing?
Folk flest er trygghetsnarkomane
Flere av oss er i tillegg trygghetsnarkomane. Vi foretrekker forutsigbare rammer framfor kaos. Det samme kan gjelde for de som lar seg friste av verden som arbeidsarena, om enn kanskje i noe mildere grad. Virksomheter som trenger fleksibel og internasjonalt nysgjerrig arbeidskraft må ha dette trygghetssøkende aspektet i mente når de skal motivere folk til flytte ut.
Bedriften må bevise at den bryr seg
En av utfordringene ledere står overfor er å etablere tillit blant medarbeiderne til at virksomheten kommer til å legge pinner i kors for at medarbeideren skal få en hverdag i utlandet som er tilfredsstillende både for arbeidstakeren og et eventuelt følge. Så sant virksomheten er åpen og tydelig på at dette er utfordrende i perioder, men samtidig signaliserer vilje og handling til å legge seg ekstra i selen for å få ting til, kan utferdstrangen øke. Det kan bli penger av slikt.
Kvinner opplever større krysspress
I Norge kan likestillingsretorikken tidvis få en til å tro at den norske likestillingsmodellen er Den Eneste Sanne og Rette Måten å organisere et samfunn på. Verden er heldigvis mer sammensatt enn som så. Men ofte vil kvinnelige medarbeidere med familie kunne oppleve et større sosialt press til å sørge for at familien skal ha det bra hvis den flytter ut. Sannsynligheten er stor for at kvinner vil oppleve et større krysspress enn sine mannlige kolleger til å stille opp både på jobb- og familiearenaen. Denne dobbeltrollen er krevende her hjemme, og i utlandet kan lange arbeidsdager bidra til at regnestykket ikke går opp.
Arbeidsgiver kan derimot bidra med å sørge for å forberede utreisende personell på at de må finne en balanse mellom egne verdier og lokal tilpasning. Arbeidsgivere kan gjøre klokt i å ta opp denne typen vanskeligere spørsmål på et tidlig tidspunkt. Ærlighet var lengst, og før du aner ordet av det så har du rekruttert en ny, kvinnelig medarbeider til Kina-kontoret.
Les mer om prosjektet på Innovasjon Norges hjemmesider på lenken
http://www.innovasjonnorge.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/
Hvorfor-jobber-fa-kvinner-internasjonalt/
Les mer om Vipe på www.vipe.no