Eksportkontroll, art. 2: Føre vâr – når tvil du har
Eksportkontroll har, som nevnt i forrige artikkel, fått økt betydning siste år. I artikkelen under tar vi utgangspunkt i et flytdiagram fra Utenriksdeparte- mentet. Diagrammet kan også brukes som sjekkliste dersom du er i tvil om dine produkter er underlagt eksportkontroll.
Utenriksdepartementet kan ikke i etterhånd legalisere eller gi grønt lys for utførsel som er underlagt eksportkontroll. Denne klare beskjedene gir Ole-Morten Parelius, seniorrådgiver i Utenriksdepartementet. Men hvordan skal bedriftene vite om deres varer er underlagt eksportkontroll?
Det er her flytdiagrammet Utenriksdepartementet har utarbeidet kommer inn. Vi skal under gå gjennom diagrammet trinn for trinn – slik at du forhåpentlig selv kan bruke denne sjekklisten for dine varer.
* Klikk for større bilde
1. Kreves det utførselslisens for varen?
For de fleste type varer kreves ingen utførselstillatelse eller lisens. Så når skal man være ekstra obs?
2. Varer konstruert for militær bruk?
Opplagte varer i denne kategorien er våpen og våpensystemer, ammunisjon og liknende. Men det kan også være varer som er laget så robuste og spesielle at ytelsene er i overkant av hva sivile brukere normalt vil etterspørre. Er svaret her ja, må du søke Utenriksdepartementet om eksportlisens.
3. Hverdagsprodukt?
Er varene dine av en slik art at de, populært sagt, er hyllevarer hos Claes Ohlsson eller Elkjøp, mao. Beregnet på sivile kjøpere, er de i utgangspunket neppe lisenspliktige. Men før du konkluderer må du i alle fall ha tatt stilling til spørsmål 4.
4. Tvilsom kunde eller et urolig land?
For å ta det siste først; det er ikke bare å sende varer til kjøpere i land hvor det er krig, borgerkrig eller hvor slike situasjoner truer. Da utvides plutselig lisensplikten over hele fjøla, ifølge den såkalte ”catch all”-bestemmelsen.
Når det gjelder tvilsomme kunder kan man her se for seg flere kategorier:
• Militære kjøpere – her er det alltid krav om lisens
• Paramilitære styrker, opprørspoliti og andre ”kampenheter”
• På den andre side kjøpere som kan tenkes å være terrorister eller stå i ledtog med slike grupper
5. Er kunden og/eller landet uproblematisk?
For ”hyllevarer” til sivile kjøpere i politisk stabile land kreves det normalt ikke utførselslisens.
6. Er kunden og/eller er landet mer enn tvilsomt?
Vi spoler her tilbake til spørsmål 4. Om svaret på spørsmålet er ja, kommer du ikke utenom lisenssøknad til Utenriksdepartementet. Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, kan også være til god hjelp for å finne ut mer om den potensielle kjøperen.
7. Er du i tvil om kunden og /eller landet?
Ja, da slår du opp på www.eksportkontroll.mfa.no og ringer til en av kontaktpersonene i Avdeling for sikkerhet og nærområder, eller sender en e-post til lisens@mfa.no
8. Er du i tvil om du selger ”hverdagsprodukter”?
Gjør som angitt i punkt 7!
9. Er våre varer liste II-produkter?
Slapp av – dette er egentlig en konkretisering av spørsmål 8. Saken er at en del produkter er slik laget at de – med eller uten din viten – også har en klar militær verdi. Dette kalles gjerne for flerbruks- eller ”dual use”-produkter. Det kan dreie seg om robuste legeringer, spesielle elektroniske produkter, avanserte måleinstrumenter mv.
10. I tvil om du din bedrift selger liste II-produkter?
Gå til punkt 7 – og få svar.
11. Hvis du selger liste II-produkter?
Ja, da må du søke om utførselslisten – hos Utenriksdepartementet. Se punkt 7!
12. Ikke på liste II og ingen tvil om kunden og/eller landet
Lykke til med eksportsalget!
13. Ikke på liste II, men likevel i tvil om kunden og/ eller landet?
Etter hvert som flere fakta kommer på bordet framstår kanskje ikke kunden eller landet som så opplagt som det først kunne virke. Igjen er løsningen under punkt 7.
Eksportkontroll også for teknologi og tjenester
På bakgrunn av vår lille eksersis kan man kanskje få inntrykk av at eksportkontroll – det er noe som kun gjelder fysiske varer. Dette er en farlig misforståelse. Også eksport av teknologi og tjenester som kan styrke eller indirekte styrke et lands militære evne er underlagt eksportkontroll.
Eksempler på slike tjenester kan være:
• Tekniske vurderinger og beregninger
• Brukeropplæring i forbindelse med varer underlagt eksportkontroll
Internasjonale forsyningskjeder – intet grunnlag for ansvarsfraskrivelse
En utfordring både for eksportører og kontrollører i dag er den stadig mer omseggripende internasjonale arbeidsdelingen. En del av en vare kan være laget i USA, en annen i Tsjekkia, en tredje i Sverige, for så å være ferdigstilt i Norge, for å ta ett eksempel. Det er likevel viktig å merke seg at en norsk eksportør ikke kan fri seg fra sitt ansvar selv om varen eller teknologien er laget ”litt her og litt der”, og kanskje heller ikke sluttbearbeidet i Norge. Igjen er tipset, spør Utenriksdepartementet om du er i tvil.
Amerikansk komponent?
En spesiell utfordring har norske eksportører der vesentlige eller antatt strategiske deler av produktet har USA-opprinnelse. USA har gjennomgående atskillig strengere regler for eksportkontroll enn hva vi er vant til. Sagt med andre ord kan det, de facto, være enda flere eksportbegrensninger for varer som inneholder USA-komponenter.
En kilde til mer informasjon her er www.pmddtc.state.gov
Moral: Er du i tvil, kontakt UD som nevnt i punkt 7. Ellers kan du bli betraktet som verre enn en tyv.