Det indre markedet – EUs Eiffeltårn?
Det indre markedet står i dag som en av de mest sentrale delene av EU-samarbeidet. Det meste av reglene er nå på plass, selv om det fortsatt er hull som må tettes. Men å sørge for at markedet fungerer tilfredsstillende er en jobb som aldri tar slutt – på mange måter som å vedlikeholde Eiffeltårnet.
Tanken om et indre marked – med fri flyt av varer, tjenester, personer og penger – er langt fra ny. I Roma-traktaten fra 1957 ble medlemslandene enige om å jobbe for dette, men det tok likevel lang tid før markedet ble en realitet. Først med kommisjonspresidenten Jacques Delors ble det fart i arbeidet på midten av 1980-tallet.
Med Enhetsakten ble medlemslandene enige om en forpliktende timeplan for å nå dette målet. Og deadline ble satt til 1992. Fra dette tidspunktet skulle EU ha et velfungerende indre marked, der de fire friheter ikke lenger var retorikk men realitet. Et intensivt arbeid ble satt i gang for å standardisere produkter og regelverk, og i alt vesentlig lyktes man å nå målet.
Et indre marked for folk flest
Hva har så skjedd siden 1992? Man regner med at det indre marked har skapt 2,75 millioner arbeidsplasser og et økt bruttonasjonalprodukt på 2,2 prosent.
Europeerne kan også merke fordelene av markedet på lommeboka. Teknologiske fremskritt og liberalisering av markedet har tvunget nasjonale aktører til å senke prisen på telefonsamtaler. Det samme er tilfelle for flybilletter. En studie viser at prisene har sunket over 40 prosent mellom 1992 og 2000. For folk flest er det blitt lettere å reise over landegrensene, blant annet på grunn av felles europeiske helsekort.
Det er også blitt lettere å studere og jobbe i et annet land enn hjemlandet. EUs utdanningsprogrammer har kommet millioner av studenter til gode, og det er blitt enklere å få godkjent utdanning fra andre land, samt å ta med seg pensjon eller trygd til utlandet.
Lettere for bedriftene
Alle som driver næringsvirksomhet har fått en enklere hverdag. Mens det tidligere ble utstedt 60 millioner tolldeklarasjoner årlig, slipper bedriftene i dag unna alt som heter toll.
Det indre markedet bygger på gjensidig godkjennelse, noe som betyr at bedrifter i utgangspunktet kan driver forretning over alt, så lenge de respekterer reglene i sine respektive hjemland.
Bedriftene kan delta i anbudsrunder i alle EØS-land. Og for små og mellomstore bedrifter innebærer EU at de får tilgang på et stort nytt eksportmarked uten ekstra kostnader, et marked med nesten en halv milliard kunder!
Olje i maskineriet
Hva gjør EU for å sørge for at det indre markedet fortsetter å fungere, og fornyer seg i tiden som kommer? Først og fremst er det etablert uformelle systemer, som skal "olje" maskineriet: Europe Direct skal gi folk svar på alle spørsmål de måtte ha om EU-systemet, og svar kan gis på alle EUs 23 offisielle språk.
The European Consumer Centre Network (ECC-Net) er et nettverk som skal gi råd og veiledning om rettigheter man har som forbruker når man handler varer eller tjenester rundt om i Europa. Nettverket har som mål å sikre at europeiske forbrukere skal føle seg like trygge når de handler i et annet europeisk land som når de handler i hjemlandet.
FIN-NET er et nettverk for tvisteløsning utenfor domstolen ved grenseoverskridende klager på finansielle tjenester. I tillegg finnes et SOLVIT-senter i hvert EU-land, samt i Norge, Island og Liechtenstein. Disse hjelper deg med å løse problemer som har oppstått på grunn av feil anvendelse av EU/EØS-regler av nasjonale myndigheter.
Marked og Eiffeltårn
Å opprettholde det indre markedet går ikke av seg selv. På mange måter har vedlikeholdet av det indre markedet likhetstrekk med å male Eiffeltårnet: Det sies at det tar malerne flere år å nå komme fra bakkenivå til toppen. Og så snart de har nådd toppen må de begynne å male fra bakken igjen, for å hindre at tårnet blir angrepet av rust og forvitrer.
Dette gjelder også for det indre markedet. Siden det ble etablert i 1992 har verden endret seg betraktelig. EU er utvidet med 15 land, globaliseringen har akselerert og de vestlige landene satser nå på en kunnskapsbasert økonomi. Med slike omveltninger må også det indre markedet tilpasse seg. Regelverket i seg selv er ikke nok, men må gjennomføres i praksis, justeres og fornyes.
Veien videre
Hvor går veien videre for det indre markedet? Sett fra Kommisjonens ståsted er det fem stikkord: Komplettering, konsolidering, kommunikasjon, samarbeid og endring.
Komplettering handler om at markedet må utvides ytterligere. Selv om det meste av reglene for det indre marked nå er på plass, er det fortsatt hull som må tettes. Dette dreier seg blant annet om tjenester, finanstjenester, patent og intellektuelle rettigheter. Potensialet for økt handel er særlig stort på tjenesteområdet, som utgjør 70 prosent av EU-landenes økonomi. Men utviklingen har stagnert blant annet på grunn av et proteksjonistisk byråkrati.
Konsolidering handler om å sikre det som allerede er oppnådd. Det betyr fokus på en skikkelig gjennomføring og håndhevelse av EU-reglene.
Kommunikasjon handler om å vise hvilke fordeler som er oppnådd med det indre markedet. Å vise hvordan markedet skaper, og ikke forhindrer, velferd for alle er viktig. Men her kreves det politisk lederskap, og at man er villig til å forklare og forsvare beslutninger, også når de kommer i konflikt med enkelte særinteresser i hjemlandet.
I tillegg kreves bedre samarbeid. Det blir stadig viktigere i et EU med 27 medlemsland, et EU som er større og mer mangfoldig enn noen gang før. Kommisjonen må samarbeide enda tettere med medlemslandene, og ikke minst – medlemslandene må samarbeide enda tettere seg imellom.
Og sist, men ikke minst trengs endring. Vi lever i en globalisert tidsalder, og i fjor ble Kina Europas viktigste handelspartner. Det indre marked må endres for å tilpasse seg nye omgivelser. Og det er Kommisjonens syn at det indre markedet er Europas beste svar på utfordringene globaliseringen fører med seg. Bare et Europa som er konkurransedyktig internt kan også være konkurransedyktig overfor omverdenen.
Prosessen med å fornye markedet pågår for fullt. Kommisjonen la frem en rapport om dette i februar, og nye konkrete forslag kommer til høsten. Arbeidet med å male Eiffeltårnet tar aldri slutt. Ei heller ikke Kommisjonens arbeid med det indre markedet.