- Tjenestedirektivet får liten betydning for norsk konkurransesituasjon
Det mye omtalte og omstridte tjenestedirektivet venter nå på å bli en del av norsk lovgivning. Det nye direktivet regulerer handel med tjenesteytende næringer i Europa. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Euro Info Centre, Innovasjon Norge, mener at konkurransesituasjonen for norske bedrifter ikke endres vesentlig med innføringen av tjenestedirektivet i EØS, verken hjemme eller ute.
Norske myndigheter har nylig bedt bedriftsorganisasjoner og det offentlige støtteapparatet for bedrifter om å melde inn hvilke effekter de ser ved innføringen av tjenestedirektivet. Både NHO og Euro Info Centre (EIC) i Innovasjon Norge er positivt innstilt til EUs arbeid for å konkurranseutsette større deler av den europeiske tjenestenæringen. Imidlertid mener begge organisasjoner at direktivet i praksis endrer lite, slik det ser ut etter flere korrigerende runder i EU-systemet.
Innholdet i EØS-avtalen vil ikke påvirkes mye av tjenestedirektivet, med unntak av en del tekniske tilpasninger. Direktivet vil for de fleste bedrifter heller ikke få stor praktisk betydning.
Betydningen for små og mellomstore bedrifter
Det såkalte opprinnelseslandsprinsippet, som ville gitt tjenesteeksportører mulighet til å operere under sitt eget lands regler, ville medført betydelige endringer i forhold til dagens lovverk - dersom det ble en del av direktivet. Utenlandske tjenesteytere ville i så fall hatt større muligheter til å konkurrere ut nasjonale leverandører i høykostnadslandene.
Imidlertid har EU valgt å gå bort i fra dette foreslåtte prinsippet, og konkurransesituasjonen ser for norske bedrifter derfor ikke særlig annerledes ut enn før.
Kan føre til forenklinger i forvaltningen
EIC peker på en side av direktivet som kan ha positive effekter for norske tjenesteeksportører. Det er bestemmelser i kapittel 2 om forenklinger i forvaltningen. Norske bedrifter er vant til forholdsvis åpne og ubyråkratiske systemer, men kan ofte møte på svært firkantede og lukkede nasjonale administrative apparater når de beveger seg utenlands. Større krav til gjensidig godkjenning av dokumenter, åpenhet om informasjon og mer elektronisk saksbehandling vil derfor være fordelaktig for norske eksportvirksomheter.
Retten til å yte tjenester og retten til etablering i andre EU/EØS-land har i lang tid vært nedfelt i både EUs traktatgrunnlag og i EØS-avtalen. Allikevel kan det ha en viss egenverdi at rettighetene nå er formulert tydelig i et enkelt direktiv, som også skal gjennomføres i EU-landenes nasjonale rettssystemer. Les EICs høringsuttalelse på http://www.eic.no/EIC_fs/tjenestedirektiv_2007.pdf
Gir mer effektive tjenestenæringer
NHOs oppfatning er at tjenestedirektivet vil ” bidra til at norske bedrifter ikke hindres når de ønsker å levere tjenester i resten av Europa”. Norge har allerede få barrierer som hindrer utenlandske tjenesteleverandører tilgang til det norske markedet, og nå forsvinner noen av grensepostene i resten av Europas marked, ifølge NHO. Organisasjonen beklager dessuten at tjenestedirektivets virkeområde er redusert, men mener at den nye lovgivningen vil bidra til mer effektive tjenestenæringer og økt konkurranse, kvalitet og riktigere prissetting innenfor de aktuelle sektorene. Les hele NHOs høringsuttalelse på http://www.nho.no/article17938.html
Norsk lov innen utgangen av 2009
Innholdet i tjenestedirektivet er åpenbart relevant for innholdet i EØS-avtalen, og etter planen skal EFTA nå innlemme direktivet som et vedlegg til avtalen. Norge skal, på linje med EU-landene, ha gjennomført direktivet i sin lovgivning innen 28. desember 2009. Mange av EU-landene har allerede begynt tilpasningen til det nye tjenestedirektivet.
Viktige bransjer unntatt
Vær oppmerksom på at en del sektorer er utelatt fra tjenestedirektivet. Dette gjelder blant annet finansielle tjenester, transport og vikarformidling. Disse bransjene dekkes av i de fleste tilfeller av annet EØS-regelverk.