• nytt om markeder
• innblikk i EU
• eksport- og importkrav
• toll og avgifter
• betaling/finansiering
• Betalingsformer
• Betalingssikring
• Støtteordninger
• Eksportfinansiering
• eksportjus
• transport og logistikk

• artikler i eksportaktuelt

Remburs og transport art. 2: Henger leveringsbetingelse og remburskrav på greip? Om C-betingelser

Selv om leveringsbetingelsene i utgangspunktet ikke har noen med betaling å gjøre er det i praksis ofte koblinger mellom rembursutforming og aktuell leveringsbetingelse. Disse koblingene kan fungere både godt og svært dårlig. I denne artikkelen ser vi spesielt se på bruken av C-betingelser etter Incoterms 2000 reglene i forbindelse med remburser.

Man kan ha sympati med eksportører som i en travel hverdag ikke alltid klarer å holde tunga rett i munnen og skille de mange forkortelsene som brukes i internasjonal handel.

Et eksempel på dette kan være en formulering som ”CFR netto per 30 dager”. Formuleringen er like fullt både feil og forvirrende, fordi den etterlater usikkerhet om:
• betalingstid - 30 dager etter hva?
• betaling hvor?
• det er noen form for betalingssikring involvert?
•  CFR viser til noe regelverk, for eksempel Incoterms?
• hvilken versjon av Incoterms det i så fall er snakk om?

Det eneste som sies direkte om betaling i Incoterms 2000-reglene er følgende:
”Kjøper skal betale kjøpesummen som fastsatt i kjøpsavtalen” (Kjøpers forpliktelser, punkt B1, for samtlige 13 leveringsbetingelser i Incoterms 2000).

Remburskrav, transport og fraktdokumentasjon henger sammen
Til tross for dette er det, også ved bruk av betalings- og sikringsformen remburs, behov for at enten selger eller kjøper organiserer en varetransport med de kostnader, risiki og ansvar for grenseformaliteter som dette innebærer.

Og dokumenter skal presenteres i rett tid og rett form for at selger skal få betalt under rembursen. Både remburskrav, transportorganisering og fraktdokumentasjon og valg av leveringsbetingelse påvirker derfor hverandre.

C-betingelser – de mest tradisjonelle ved bruk av remburs
En eksportør vil gjerne presentere dokumentene så tidlig som mulig for å få raskt betalt. Importør eller kjøper ønsker på sin side ikke bare sikkerhet for at varene er produsert i riktig mengde og til rett kvalitet, men også for at varepartiet faktisk er underveis til ham.

Sett fra både selgers, kjøpers og bankenes synsvinkel passer derfor C-betingelsene i Incoterms 2000, og i dag særlig CPT- CIP-betingelsene, ofte godt sammen med framgangsmåten for presentasjon av dokumentene under en remburs fordi:

• det er enklere for selger å framskaffe transportdokumentet i rett form og rett tid når transportør er selgers forlengede arm,

• selgers steds- og tidsløfte (leveringspunktet etter Incoterms 2000) kan oppfylles allerede på selgers sted eller på en nærliggende transportterminal (CPT, CIP), eventuelt når varene svinger over skipets rekke (CFR, CIF),

• remburs brukes ofte på markeder der innfortolling og innlandstransport gjerne er mer kronglete enn for eksempel på våre nærmarkeder i EØS-landene. En bevisst selger ønsker i slike tilfeller gjerne å begrense tids- og stedsløftet, samt risikoen knyttet til leveransen.

Må man bruke gamle sjøklausuler?
Det viser seg i praksis at blandingen av konservatisme og uvitenhet om nyere leveringsbetingelser gjør at de gamle seilskuteklausulene CFR- og CIF, der varer er levert når ”de svinger over skipets rekke”, ennå brukes titt og ofte i forbindelse med remburser.

Dette kan også ha å gjøre med den mentale koblingen – varene skal være om bord = levert = kjøper og kjøpers bank vet at varene er under veis. Se mer om dette i artikkel 1 (se Eksportaktuelt nr 1 for 2007).

Du kan imidlertid som eksportør utmerket bruke:
• et multimodalt transportdokument som ikke er koblet opp kun mot sjøfrakt
• sørge for en om bord-påtegning på fraktdokumentet uten å måtte benytte CFR eller CIF. Rembursreglene er ikke det samme som Incotems 2000 regelverket. Definisjonen av kredittid eller betalingstidspunkt under en remburs må slett ikke være knyttet opp mot levering i henhold til Incoterms 2000 reglene.

Fordelen ved å kunne Incoterms 2000 er at man lettere kan argumentere overbevisende overfor den andre parten at ved bruk av CPT eller CIP stemmer kartet og terrenget i de aller fleste tilfeller mye bedre over ens enn ved anvendelse av CFR og CIF-betingelsene.

CIP, CIF og forsikringssertifikat
Mange internasjonale vareforsendelser går i dag i samme lastebærer gjennom hele eller det meste av transportløypa. Det være seg i form av containerlaster eller lastebiltransporter dør-dør.

Transportforsikringsselskaper er gjennomgående lite glad i CFR- og CIF-klausulene fordi risiko-overgangen i de gamle sjøklausulene så sjelden stemmer over ens med moderne transportorganisering. Det å lokalisere når en skade har skjedd for en forsendelse som for eksempel har gått ”låst og lukket” fra dør til dør kan være litt av en nøtt.

En importør som kjøper på CIF-vilkår og for sent oppdager at forsikringen han trodde han kunne trekke på kun gjaldt fram til en mottakerhavn og ikke til hans forretningssted, kan komme i en skikkelig skvis. For sett at varepartiet ble beskadiget eller gikk tapt under den uforsikrede sluttransporten.

Fallgruver og dilemmaer
Det er flere fallgruver og dilemmaer med bruk av CIP-, evt. CIF-klausulen under en remburs:

• Varene kan være underforsikret. Om ikke kjøper er observant og stiller krav i rembursen kan selger formelt nøye seg med å tegne forsikring på minimumsnivå.
I praksis er dette en forsikring som ikke dekker de skader og tap som i praksis hyppigst forekommer under transport (håndterings- og vannskader, tyveri).

• Motsatt kan forsikringsomfanget være unødig omfattende. Det er ikke sjelden at en oversjøisk kjøper krever diverse tilleggsvilkår, for eksempel krigsforsikring, selv der det ikke er saklig grunnlag for slike tillegg. Da kan forsikringspremien selger betaler på vegne av kjøper bli betydelig høyere enn prisen for en normalt dekkende forsikring, dvs. dekning på såkalte A-vilkår.

• Overforsikring kan være tegnet på tvilsomt grunnlag. Det er eksempler på kjøpere som har insistert på forsikring av varepartiet på 120 prosent eller mer av salgspris (110 prosent av CIP eller CIF-pris er vanlig). Kjøpers motiv har da i flere tilfelle vært forsikringssvindel snarere enn varekjøp.

• Remburskrav og forsikringsbetingelser henger ikke på greip. Kjøpers bank i utlandet har ofte lite kunnskap om forsikringsbetingelser. Fra forsikringsselskaper hevdes det at en del forsikringskrav i remburser inneholder ”smør på flesk formuleringer i forhold til den dekningen som allerede ligger inne i de almene betingelsene. Dette gjør presentasjonen av forsikringssertifikatet unødig kronglete. Det finnes videre eksempler på remburser som inneholder betingelser som rett og slett ikke lar seg forene med krav i forsikringslovgivningen, for eksempel slik de er formulert i engelsk forsikringsrett.