Neppe nye Incoterms-regler i 2010
Regelverket Incoterms som regulerer internasjonale leveringsbetingelser, har tradisjonelt vært oppdatert hvert tiende år. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra en rekke land blir det neppe noen ny versjon av Incoterms i 2010. Men særlig finnene har påpekt svakheter ved det nåværende regelverket, som det kan være verd å merke seg.
Siden 1960 har regelverket for de internasjonale leverings-betingelsene, Incoterms, vært fornyet og oppdatert hvert tiende år. Regelverksendringene håndteres av Det internasjonale handelskammeret, ICC i Paris. Hovedpoenget med disse oppdater-ingene har vært å sørge for at regelverket gjenspeilet utviklingen i internasjonal handel- ikke minst på transportteknologiens områder.
I forkant av revisjonen av Incoterms i 2000 var det ulike synspunkter på om regelverket burde fornyes eller ei. En ting var landene som var skeptiske til å endre 1990-versjonen. Men min virkelig store aha-opplevelse da jeg deltok i ICC-arbeidet med Incoterms 2000-reglene, var tilbakemeldingene fra brukerne og handelsorganisasjoner, spesielt fra latin-amerikanske land, basert på at det var forrige versjon, Incoterms 1980, som gjaldt.
Fallgruver i dagens Incoterms
Selv om det altså neppe blir noe nytt Incoterms-regelverk med det første, har den finske avdelingen av ICC kommet med en del vel funderte endringsforslag. Finnenes innspill kan også leses som et obs. om mulige fallgruver ved Incoterms 2000-reglene. Dette gjelder:
• Ex Works betingelsen. De fleste bruker denne feil i dag. Kan det være en idé å sløyfe – eller se bort fra hele EXW-betingelsen fordi de aller fleste selgere og kjøpere i praksis legger opp til en ansvarsfordeling som er lik leveringsbetingelsen Free Carrier (FCA), selgers sted?
• Leveringspunktet ved bruk av betingelsen Free Carrier ”alle andre steder”, altså der en fortransport er inkludert. Den fysiske overleveringen av godset kan skje flere steder, for eksempel på en transportterminal. Da kan denne varianten av FCA, slik finnene illustrerer, bli for uklar, med mindre selger og kjøper er enige om nøyaktig hvor levering skal finner sted.
• Bør stedet for levering under en ny FOB, CFR og CIF-klausul vekk fra ”når varene krysser skipets rekke”? Teori og praksis stemmer her sjelden. Samme spørsmål ble for øvrig mye diskutert i forbindelse med Incoterms 2000-revisjonen. Den gang gikk de konservative kreftene av med seieren. Finnene antyder som løsning å flytte leveringspunktet, blant annet i forbindelse med frakt av hele båtlaster.
• Bør CPT- og CIP-betingelsene bli tydeligere på hvem som i utgangspunktet betaler lossekostnader framme hos kjøper når partene er enige om at selger skal betale transportkostnadene dør-dør? Vi snakker her vel og merke om fordeling av transportkostnader, IKKE om transportrisiko.
• Bør det tydelig åpnes for at selger, ved bruk av DDU-eller DDP-betingelsene, tar kostnadene og risikoen knyttet til håndtering på en transporterminal i ankomstlandet?
• Bør Incoterms-regelverket frigjøre seg fra referansen til meldinger i EDI-format og i steden snakke om elektroniske transportdokumenter i sin alminnelighet?
• Bør det spesifiseres hvem av selger eller kjøper som skal dekke hvilke kostnader knyttet til sikkerhetstiltak under transporten? Som finnene påpeker, ble Incoterms 2000 fullført før terrorangrepet i New York 11.september 2001, og etterfølgende sikkerhetstiltak – og merkostnader for internasjonale transporter.