Sikkerhetskrav og korrupte tollere
Siden terroristangrepet i USA 11.september 2001 er en rekke sikkerhetstiltak for internasjonal varehandel blitt introdusert, i USA, i EU og i andre land. Tolletatene i de enkelte land spiller her en nøkkelrolle. Men hva med tollvesenet i land med utbredt korrupsjon?
Innebygget i alle tiltakene med formål for å bekjempe terrorisme ligger faren for at man hindrer internasjonal handel snarere enn internasjonal terrorisme. Flere kontroller og stoppunkter, økt krav til informasjon og til å presentere informasjonen på et tidligere tidspunkt enn før utgjør i seg selv en handelshindring. Da er det desto viktigere at kontrollprosedyrene og informasjonsteknologien fungerer effektivt for bedriftene.
Hittil ser sikkerhetstiltakene i vestlige industriland i hovedsak ut til å ha ført til:
• iverksetting av raskere og bedre kommunikasjonssystemer for kontroll
• økt bevissthet om datakvalitet i næringslivet
• i sum ingen merkbart tregere vareflyt over grenser
• høyere terminal- (havne-, fly-osv) og transportkostnader (sikkerhetsavgifter)
Men hva om vi anlegger et globalt perspektiv?
World Customs Organisation – og høflighetens pris
Verdens tollorganisasjon -World Customs Organisation ( WCO) - har medlemmer fra mer enn 170 land. De siste årene har blant annet WCO lagt ned mye arbeid i å utvikle ”the SAFE Framework” og regler for såkalte autoriserte økonomiske operatører (Authorized Economic Operator, AEO).
Men mer kontroll og flere kontroller gir dessverre også enda flere muligheter for tollere i land med utbredt korrupsjon. De årlige tallene fra Transparency International viser at korrupsjon, enten det gjelder ”petty corruption” i tollvesenet, eller i stor skala fra ministre og departementer, er et utbredt samfunnsproblem i mange utviklingsland og tidligere kommunistland.
I WCO, som i likhet med en rekke andre organisasjoner har konsensus som mål og ”soft-laws” eller anbefalinger (recommendations) som virkemiddel, havner man fort i et dilemma mellom:
• på den ene siden å utarbeide retningslinjer og anbefalinger som er effektive nok til å bekjempe både terrorisme og økonomisk kriminalitet, og
• på den andre siden å ikke fornærme representanter fra land der ”alle vet” at korrupsjon i tollvesenet er utbredt og vanlig
Forbedringer i sikte?
Utsiktene til at slike land vil bli holdt mer utenfor verdensøkonomien enn det ellers er grunnlag for pga. korrupsjon kan på lengre sikt være med på å drive fram en mer ukorrupt tollpraksis. Press fra internasjonale massemedia og via internett kan også få betydning.
Paradokset på kort sikt er likevel at:
• varer fra slike land får ekstra problemer på verdensmarkedet pga. manglende effektiv terroristkontroll sett fra vestlige lands synsvinkel. Med andre ord rammes feil folk.
• korrupte tollere ser ekstra sikkerhetskrav som ytterligere et påskudd til å forlange ”kickbacks” og bruke forsinket grensepassering som pressmiddel.
På lang sikt er økt demokrati koblet til sammenhengende økonomiske vekst trolig den beste medisinen til å bekjempe korrupsjon i sin alminnlighet. Imens er det i alle fall viktig for alle som eksporterer varer til ”vanskelige” land å være seg bevisst
• hvorvidt selger kan og bør ha ansvar for transporten forbi tollstasjonen (Incoterms 2000)
• valg av transportør/speditør med et bevislig lokalt nettverk, herunder mot tollen
• betydningen av pinlig nøyaktighet med handelsdokumentasjonen