ROMANIA: IMF ser faresignaler
Mens investorene trekker til Romania lokket av sterk økonomisk vekst og lovende EU-medlemskap løfter International Monetary Fund (IMF) pekefingeren advarende og viser til at økonomien i landet står i fare for å bli overopphetet. Høyere pris- og utlånsvekst samt et stort underskudd i handelen med utlandet er faresignaler.
Financial Times har snakket med IMFs representant i Bucuresti som forsøker å gjøre folk oppmerksom på risikoene. Han medgir at det ikke er lett i et økonomisk klima preget av høy optimisme.
Utenlandske direkteinvesteringer har tatt ekstra fart i 2007 og ligger nå godt over 10 milliarder dollar. Veksttakten i økonomien samlet har siden 2000 ligget på over seks prosent per år i gjennomsnitt. Bare Baltikum kan her måle seg med Romania blant de andre unionsmedlemmene.
Dyrere mat og bensin
Avisen forteller imidlertid at nå begynner økonomien å vise tegn på ubalanser. Prisveksten, som i senere år har vært synkende, økte i oktober til seks prosent etter å ha nådd bunnen på fire prosent så sent som i juli. Her spiller prisene på olje og mat inn. Matprisene har økt som følge av tørke i Romania, men kraftig økende lønninger spiller også en rolle.
Svært høy reallønnsvekst
Det ligger an til en lønnsvekst på 25 prosent brutto, eller ca. 20 prosent netto. IMF har beregnet at lønningene i Romania stiger sterkere enn i andre EU-land – riktig nok fra et lavt nivå. Det IMFs lokale representant peker på er at produktivitetsveksten i Romania ligger på under ti prosent, dermed er lønnsøkninger på tyve prosent ”unsustainable”.
Pensjonsutgiftene rett til værs
Vanligvis styrer lønnsutviklingen i privat sektor lønnsveksten i økonomien totalt, men i Romania er det offentlig sektor som styrer løpet, takket være sterke fagforeninger som nylig har tvunget gjennom en økning på 28 prosent på minimumslønnen. Pensjonsutgiftene går samme vei med en økning på 43 prosent nå og en økning på ytterligere 30 prosent er vedtatt innført tidlig i 2009.
Lånelyst tross høyere rente
Med mer i lønningsposen stiger også lånelysten, og særlig lån til bolig har økt kraftig. Utlånsveksten blir trolig 50 – 60 prosent i år og lå på 53 prosent i 2006. Nesten halvparten av lånene er i utenlandsk valuta, og for det meste i euro. Sentralbanken økte i oktober renten med et halvt prosentpoeng til 7,50 prosent.
Lånene finansierer store økninger i importen og fører til at Romanias underskudd i handelen med utlandet antakelig kommer til å ligge på mellom 14 og 15 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er et nivå IMF anser for å være farlig. Det er bankene som skal dekke opp lånebehovet, mye av det kortsiktige lån, i et globalt stadig strammere lånemarked.
Lokale banker og representanter for myndighetene i Romania mener IMF overdriver farene. – Underskuddet på driftsbalansen med utlandet er høyt, men økonomien samlet går fortsatt svært godt, hevder man. De peker også på at Romanias valuta leu er svekket mot euro, og det kan bedre eksporten og økonomien.
Ratingselskapet Standard & Poor’s tror likevel ikke helt på dem, og nedgraderte Romanias utsikter fra ”stable” til ”negative” i november med manglende politiske tiltak for å bukt med underskuddet som årsak.
Kilde: Financial Times