IPR Strategi - praktisk tilnærming for små teknologibedrifter
Små bedrifter som utvikler nye produkter og teknologier er utsatt for stor internasjonal konkurranse, særlig fra etablerte foretak med nok midler til å utvikle, markedsføre og selge sine produkter og teknologier. I en slik situasjon er det viktig for små selskaper å ta i bruk alle midler som kan gi dem fordeler fremfor de store.
De immaterielle verdiene i et nystartet selskap utgjør ofte hoveddelen av selskapets totale verdi. Dette stiller krav til riktig håndtering av bedriftens immaterielle rettigheter (IPR). Og det er nettopp ved hjelp av en gjennomtenkt IPR-strategi at man klarer å håndtere disse immaterielle verdiene på en fornuftig måte som maksimerer bedriftens inntjening i det lange løp.
IPR- og forretningsstrategi må utvikles sammen
Hva som skal beskyttes, når og hvor er spørsmål som IPR-strategien bør gi et svar på. Det finnes mange forhold som påvirker IPR-strategien, og dermed finnes det ingen fasitsvar på hvordan den enkelte bedrift bør håndtere sine immaterielle verdier. Men det finnes ett felles element som går igjen hos de som lykkes: IPR-strategien utvikles sammen med forretningsstrategien, med fokus på markedsintroduksjon og vekst.
Utviklingen og beskyttelsen av immaterielle verdier bør være en integrert del av forretningsplanen som understøtter kommersialiseringen av produktet eller teknologien.
Følgende sjekkliste for utviklingen av IPR-strategier er rettet mot små, nyetablerte bedrifter og oppfinnere, helt fra idéen oppstår. Disse elementene gjelder også for innovasjonsprosjekter som kommer fra etablerte bedrifter, enten de forblir et internt prosjekt, eller om det startes en ny bedrift på bakgrunn av løsningen. Av den grunn blir ”prosjekt” og ”bedrift” brukt om hverandre i denne artikkelen.
1. Kartlegging av prosjektets immaterielle verdier
Oppgaven med å kartlegge bedriftens immaterielle verdier er ofte ikke særlig tidkrevende. Kartleggingen danner et viktig grunnlag for utvikling av bedriftens IPR-strategi. Naturlig nok har idéer om oppfinnelser og patenter en sentral rolle for teknologiselskaper i tidlig fase, men disse er langt fra de eneste elementene av verdi.
I kartleggingen av prosjektets immaterielle verdier kan følgende liste være nyttig:
- Idéer til oppfinnelser
- Patenter
- Varemerker
- Designregistreringer
- Åndsverk
- Databaser
- Kundelister
- Avtaler (lisens, produksjon, prosjektsamarbeid, osv)
- Know-how
- Bedriftshemmeligheter
- Egenutviklet software
I en tidlig fase er det slik at listen over bedriftens immaterielle verdier er begrenset, ofte bestående av kun en idé til en oppfinnelse eller en patentsøknad. Oppgaven videre er å utvikle denne listen til et verktøy for å nå bedriftens kommersielle mål.
2. Eierskap og avtaler
Det å finne ut hvem som eier prosjektets immaterielle verdier kan virke som en triviell oppgave, men er ofte kilde til hodebry og uenigheter som i enkelte situasjoner kan sette hele prosjektet i fare. Derfor er det viktig å bli enige med alle partene (personer, bedrifter og institusjoner) om eierskapsforholdet tidlig i prosjektet.
Erfaringen viser at det er enklere å komme til enighet tidlig i prosjektet enn når større kostnader og eventuelle inntekter kommer inn i bildet. Ofte er det nyttig å sette seg inn i loven om Arbeidstakeroppfinnelser når oppfinneren er, eller har vært, arbeidstaker i en bedrift eller ved et lærested ( se www.lovdata.no).
Loven gir tydelige retningslinjer på hvordan oppfinnelser skal håndteres, eierskapsforholdet og frister. Noen få timer med en advokat for å lage gode avtaler mellom partene (nåværende partnere, tidligere deltakere og arbeidsgivere) er vel investerte midler som kan hindre at bedriften ender i konflikt.
3. Hva har andre gjort?
Kartleggingen av lignende løsninger på internasjonalt nivå er en oppgave som mange nedprioriter, med negative konsekvenser for bedriftens konkurransedyktighet. En systematisk granskning som viser hvor langt den aktuelle teknikken er kommet kan være kilde til inspirasjon for prosjektet, og kan spare bedriften for utviklingsressurser. Hvorfor finne hjulet opp på nytt?
I kartleggingsprosessen kan man benytte nettbaserte patentdatabaser (http://ep.espacenet.com ). I tillegg tilbyr Patentstyret forundersøkelser som gir et bilde av kjent teknikk på et bestemt område (www.patentstyret.no/no/Forundersoekelser).
Når det gjelder markedet, kan kartleggingen av relevant informasjon fortelle hvem som jobber med problemstillingen (bedrifter, universiteter, forskningsinstitusjoner, osv.) og hvilke markedsmessige utfordringer området er preget av.
Slik kan man begynne med en tidlig kartlegging av potensielle partnere lokalt og internasjonalt som eventuelt kan bidra med blant annet forskning og utvikling, distribusjon, markedsføring og salg; avhengig av hvilken forretningsmodell bedriften velger for kommersialiseringen av produktet.
4. Sammenligning av resultater med egne oppfinnelser
Når du har oversikt over det som andre har gjort for å utvikle, beskytte og kommersialisere nærliggende løsninger kan du finne ut om bedriften har frihet til å ”utøve oppfinnelsen” og andre immaterielle verdier. Dette kalles ”Freedom to Operate” og handler om å undersøke om det finnes patenter eid av andre som begrenser eller sperrer egne muligheter til å utvikle og kommersialisere løsningen.
Finner du ut at andre har rettigheter til egen oppfinnelse eller deler av den, har du vanligvis fire valg:
1. Endre egne løsninger slik at du omgår andres rettigheter
2. Inngå en avtale med rettighetsinnehaveren om tillatelse til å bruke deres løsning for egen kommersiell utnyttelse (innlisensiering). Eventuelt lisensiere egne løsninger ut til samme bedrift (krysslisensiering)
3. Velge markeder hvor løsningen ikke er beskyttet.
4. Gi opp prosjektet
Det anbefales å benytte en kvalifisert patentingeniør i analysen av informasjonen i denne fasen så vel som ved en eventuell utforming av patentsøknader senere i prosessen.
5. Forretningsmodell og IPR
En idé kan i prinsippet realiseres enten gjennom et prosjekt i en eksisterende bedrift, ved etablering av en ny bedrift eller gjennom å overføre, selge eller lisensiere idéen til en allerede etablert bedrift. Det kan også være at man oppnår optimal lønnsomhet gjennom en kombinasjon av etablering og lisensiering.
Eierskapet til de immaterielle verdiene som idéen bygger på er en viktig forutsetning for hvilke valg man kan gjøre. Noen faktorer som bør vurderes i valget av forretningsmodell er:
- Investeringsbehov. Samsvar mellom forretningsmodellen og mulighetene for å dekke kapitalbehovet.
- Videreutvikling av teknologien. Vurdering av behovet for å knytte andre bedrifter til utviklingen av teknologien.
- Sikring av immaterielle rettigheter. Modellen bør ta høyde for en tilstrekkelig beskyttelse av IPR.
- Tiden frem til produktet introduseres i markedet. Forretningsmodellen bør sikre at bedriften har nok ressurser til å følge den fastsatte milepælsplanen.
- Verdikjeden for teknologien. Egenskaper og virkemåte for verdikjeden.
- Distribusjonskanaler. Behovet for tilgang til distribusjon gjennom andre aktører.
- Geografiske betraktninger. Identifisering av markeder som bedriften er i stand til å betjene selv og områder/markeder hvor bedriften skal la andre produsere, markedsføre og selge produktet.
- Risiko for søksmål relatert til produktansvar.
6. IPR-strategi
Hemmelighold, offentliggjøring og beskyttelse er tre mulige valg i forbindelse med egne immaterielle verdier. Beslutningen om når, hvor og hvilke immaterielle verdier som skal beskyttes må tas i lys av forretningsplanen for kommersialiseringen av teknologien. Dette er kjernen i IPR-strategien.
Etter å ha gått gjennom kartleggingen av egne IPR (punkt 1), sammenlignet disse med det som andre har gjort (punkt 3 og 4) og drøftet mulige forretningsmodeller (punkt 5), er dere bedre rustet til å fastlegge retningslinjer for hvordan bedriftens immaterielle verdier skal håndteres og IPR-porteføljen utvikles.
IPR-strategier blir ofte samlet i to kategorier: Defensive strategier og offensive strategier.
Defensive IPR-strategier brukes ofte av bedrifter med begrensede ressurser hvor sannsynligheten for at konkurrentene kopierer bedriftens produkter anses som lav. I tillegg til patentering og registrering av andre immaterielle verdier kan man benytte defensive publikasjoner.
Dette innebærer at en bedrift publiserer løsninger som kunne sperre for bedriftens produkter under utvikling skulle noen søke patent på dem, og på denne måten ødelegge mulighetene for at konkurrentene begrenser bedriftens ”Freedom to Operate”. Noen drivkrefter i en defensiv strategi er prestisje, finansiering, lisensiering, samarbeid og synliggjøring av verdier.
Offensive strategier anvendes av bedrifter med store ressurser, og benyttes ofte for å låse et teknologisk område. Patentering og kjøp av IPR for å holde konkurrentene unna et bestemt teknologisk område kan sikre bedriftens konkurransedyktighet. I tillegg kan slike metoder brukes for å omringe konkurrenter ved å patentere løsninger som ligger nært opp til konkurrentenes oppfinnelser, og dermed oppnå kontroll over teknologien og markedet.
Definisjon: IPR: Immaterielle rettigheter (IPR) deles i to områder: Industrielle rettigheter (IR) knyttet til patent, varemerke og design; og åndsverk knyttet til litterære verk, bedriftshemmeligheter, know-how, og kunstneriske verk generelt.
Klikk her for å komme til ordliste
Kilder:
European Commission: Linking innovation and industrial property
Practical strategies to develop an IP-portfolio. VTIC, Hung Bui
The art of the start, Guy Kawasaki
Veiledning for innovatører i energimarkedet – Enova, Innovasjon Norge
Lenker til tidligere artikler i Eksportaktuelt i denne serien:
http://www.eksportaktuelt.no/Utgivelser/2007/12/
Immaterielle-rettigheter--en-kilde-til-handfaste-verdier/
http://www.eksportaktuelt.no/Utgivelser/2007/14/FRA-IDE-TIL
-FORRETNING-Utviklingstrategi-for-nye-produkter-/
http://www.eksportaktuelt.no/Utgivelser/2007/15/Kan-bedrifter
-forsikre-seg-mot-kopiering/
http://www.eksportaktuelt.no/Utgivelser/2007/16/
Kommersialisering-gjennom-lisensiering-/
Les mer om Innovasjon Norges avdeling Veiledning for Oppfinnere her:
http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/
Etablerere-og-oppfinnere/Oppfinnere/