”Blue card” – adgang Europa?
I et forsøk på å løse utfordringer knyttet til for lav tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft i Europa vurderer EU nå å innføre et ”blue card” som skal gi arbeidstillatelse i EU for utdannede og kunnskapsrike mennesker fra andre deler av verden.
Kommisjonens president José Manuel Barroso forteller at forslaget skal forstås som forsøk på å komme problemer med demografisk struktur og arbeidsmarked i møte. Visepresident Franco Frattini sier videre at han ser for seg en situasjon der Europa blir et minst like attraktivt mål for arbeidsmigrasjon som det Australia, USA og Canada er i dag. Ifølge Frattini står høyt kvalifisert personell for kun 0,9 prosent av arbeidsinnsatsen i EU, mens tilsvarende tall for Australia og USA er henholdsvis 3,5 og 9,9 prosent.
Med et slikt nytt ”blue card” ønsker EU å ta opp kampen med USA og andre land om de beste hodene, og sysselsette dem i teknologiutvikling, helsevesenet og andre sektorer som allerede skriker etter dyktige mennesker.
Ikke for alle
Det er særlig de høyt kvalifiserte arbeidstakerne Frattini vil ha tak i. Kommisjonen vil derfor ikke åpne for at stort sett alle som ønsker arbeid i EU, skal få slike ”blue cards”; kun svært godt kvalifiserte personer skal være aktuelle mottakere.
En potensiell søker må ha tilbud om en stilling i EU med minst tre ganger så høy lønn som minimumslønnen i det aktuelle landet, samt helse- og sykeforsikringer på plass.
Utdelingen av disse tillatelsene skal være etterspørselsdrevet, og det enkelte EU-landet skal ha full frihet til å bestemme hvor mange mennesker som får slippe inn.
Får familien med
Personer som tildeles EUs ”blue card” skal for øvrig gis mulighet til å få familien sin med seg. EU ser for seg at et ”blue card” skal være gyldig i to år, med muligheter for fornyelse. Ved tap av ansettelse og tre måneders påfølgende arbeidsledighet skal myndighetene kunne si det opp.
Blandet mottakelse
Forslaget fra Kommisjonen må vedtas enstemming blant EU-landene for å bli til virkelighet. Per i dag har blant annet Tyskland stilt seg skeptisk til forslaget. Mye av årsaken er at EU tradisjonelt ikke har samarbeidet om innvandringspolitiske spørsmål.
Ordninger som bidrar til å trekke til seg høyt utdannede arbeidstakere fra andre verdensdeler kan føre til at svakere utviklede land mister sårt tiltrengt kompetanse. Denne typen tillatelser er derfor også utsatt for velbegrunnet moralsk kritikk. EU vurderer derfor å fraråde, eller kanskje også forby, aktiv rekruttering i en del områder, særlig i Afrika.
Felles regler for arbeidsinnvandring?
Europakommisjonen har også foreslått at EU-landene skal utarbeide et felles sett av regler og søknadsprosedyrer for mennesker som ønsker arbeids- og oppholdstillatelse i et EU-land. Disse skal gjelde ved alle typer arbeidsinnvandring.
Ved å opprette en såkalt ”one-stop-shop”, hvor all informasjon og alle nødvendige papirer og dokumenter er tilgjengelig, vil søknadsprosessen bli enklere. Dette gjelder både for søkeren og for arbeidsgivere som ønsker å ansette en person fra et tredjeland.
Man ser for seg at et slikt direktiv også skal definere et felles grunnlag av sosioøkonomiske rettigheter for tredjelands borgere som har oppnådd arbeidstillatelser, uavhengig av hvilket EU-land de arbeider i eller hvilken stilling de har.
Les mer her
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/07/1575&format=HTML&aged=0&language=
EN&guiLanguage=en