• nytt om markeder
• politisk stabilitet
• reisetips og sikkerhet
• investeringspolitikk og rammebetingelser
• økonomisk utvikling
• markedsmuligheter
• innblikk i EU
• eksport- og importkrav
• toll og avgifter
• betaling/finansiering
• eksportjus
• transport og logistikk

• artikler i eksportaktuelt

Toppen kan være passert for fastlandseksporten

Fastlandseksporten (tradisjonell vareeksport) etter sommerferien viser en klart svakere utvikling enn i de foregående månedene. Så langt i år har fastlandseksporten økt med 11,6 prosent, men tredje kvartals utvikling tyder på at veksten i år kan bli vesentlig svakere enn antatt i nasjonalbudsjettet. En sammenhengende vekst i fastlandseksporten i nær fem år, fra årsskiftet 2002-2003, kan nå ha stoppet opp.

Veksten i samlet vareeksport (utenom skip) i de tre første kvartalene av 2007 var 1,1 prosent. Sammenlignet med samme måned året før, var det i september 6,5 prosent økning, etter en nedgang på 0,8 i august. Det var petroleumseksporten som tok seg opp igjen og ga eksportvekst i september.

Eksporten av råolje var 14,3 prosent over tilsvarende måned i fjor, mens eksporten av naturgass økte med 12,0 prosent. Gjennomsnittlig råoljepris var i 10,8 prosent høyere enn i september i fjor.

Fastlandseksporten derimot var i september 1,9 prosent lavere enn i september 2006.

De raffinerte olje- og gassproduktene som inngår i fastlandseksporten, hadde også en svak eksportøkning i september, etter en nedgang på 22,8 prosent i august. Så langt i år er det 3,7 prosent (1,5 milliard kroner) nedgang i denne delen av fastlandseksporten som har gått mye opp og ned i år.

Foreløpige  tall fra  Statistisk sentralbyrå  for  hovedgrupper  av  vareeksporten:

Lavere priser for fastlandseksporten
Pris- og volumindeksene for tredje kvartal  viser at fastlandseksportens priser var 1,7 prosent lavere enn for ett år siden. Volumindeksen viste et nivå som er 7,0 prosent høyere enn i tredje kvartal året før.

Mens volumindeksen for fastlandseksporten i andre kvartal 2007 var litt lavere enn den foreløpige toppnoteringen fra fjerde kvartal 2006, er det nesten fire prosent nedgang i denne indeksen fra andre til tredje kvartal.

Samtidig viste prisindeksen for fastlandseksporten hele 5,5 prosent nedgang fra andre til tredje kvartal. Dette tyder på at både pris og volum alt kan ha passert et toppunkt, og at veksten i fastlandseksporten foreløpig kan være over.

Nasjonalbudsjettets anslag trolig for høyt
En framskrivning basert på tredje kvartals trend tilsier ca. fem prosent volumvekst og 2,5 prosent prisvekst fra 2006 til 2007. Dette gir en verdivekst på ca. 7,7 prosent. En mekanisk fremskrivning, som forutsatte andre kvartals høyere nivå ut året ga 12,3 prosent vekst.

I nasjonalbudsjettet som ble fremlagt 5. oktober, anslås veksten i fastlandseksporten til 12,4 prosent, basert på 8 prosent volumøkning og 4,1 prosent prisvekst. Tredje kvartals utvikling tyder på at veksten i år kan bli vesentlig svakere, og at en sammenhengende vekst i fastlandseksporten i nær fem år, fra årsskiftet 2002-2003, nå kan ha stoppet opp.

Den sesongkorrigerte indeksen til Statistisk sentralbyrå viser 5,2 prosent nedgang i fastlandseksporten i tredje kvartal, sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Fra august til september antyder denne indeksen 4,2 prosent nedgang.

Valutakursutviklingen 
Sammenlignet med september 2006, har gjennomsnittlig eurokurs i september i år svekket seg med 5,2 prosent mot norske kroner, mens USD har svekket seg med hele 13,1 prosent i samme periode.

Sammenligner vi over tre år, med september 2004, da en dollar ble notert til 6,84, har dollarkurs mot kroner falt med 17,5 prosent, til 5,64. Euroen har med en gjennomsnittskurs på 7,83 i september 2007, svekket seg med 6,3 prosent mot norske kroner siden september 2004, da kursen var 8,36 (NOK var på sitt hittil svakeste mot euro med 8,78 i februar 2004).

Styrkingen av kronen reduserer eksportverdien målt i kroner og overskuddene i eksportbedriftene, samtidig som importprisene holdes nede. Styrking av kronen begrenser dermed også Norges Banks handlingsrom for å dempe innenlandsk etterspørselsvekst gjennom økt rente.

Markedene
For tradisjonelle varer var det i de ni første månedene av 2007 eksportøkning for alle verdensdeler.  Økningen var 24,8 prosent for eksport til Asia, 20,8 prosent for Nord-Amerika, 8,3 prosent for Afrika, 7,7 prosent for Sør- Amerika og 69,1 prosent for Oceania. 

Eksporten til det viktigste markedsområdet, Europa, økte med 8,4 prosent.  Innen Europa var det 8,3 prosent økning for EU. Ser vi bare på de nordiske landene var det her 4,5 prosent økning.

Eksporten har i prosent økt spesielt sterkt til land i Asia, som Taiwan (82%), Thailand (57%), Sør-Korea (48%), Kina (47%), Malaysia (27%), Singapore (27%), Indonesia (26%) og Japan (11%).

Varegruppene
Av en samlet økning i eksporten av tradisjonelle varer på 25,5 milliarder kroner i de ni første månedene av 2007, bidro økt fiskeeksport med 0,9 milliarder (3,6% økning).

Eksportverdien for kjemiske produkter økte med 4,2 milliarder kroner (17%), mens den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre ”commodities” hadde en økning på hele 26 prosent eller 15,8 milliarder kroner. For denne gruppen har også importen økt sterkt, 8,5 milliarder kroner. For undergruppen, ikke jernholdige metaller (aluminium og nikkel) økte importen med 2,6 milliarder, mens eksportverdien for samme gruppe økte med 11,8 milliarder kroner.

Gruppen forskjellige ferdige varer, bl.a. tekniske instrumenter, møbler og klær hadde eksportøkning på 2,1 milliarder (17,3%), der undergruppen møbler økte med 8,7 prosent.

Den store gruppen verksted-/teknologiprodukter økte sin eksport med 8,0 prosent eller 3,4 milliarder kroner. Det er store forskjeller i økningen for de ulike undergrupper, med størst økning for undergruppene spesielle industrimaskiner og generelle industrimaskiner. Sistnevnte gruppe omfatter bla petroleums- og skipsutstyr, som gir, pumper, vinsjer kraner og propeller.

Eksporten av elektrisk strøm økte i september, og så langt i 2007 ble nedgangen redusert til 0,8 milliarder kroner (-27,5%), til 2,2 milliarder kroner.

Fylkene - Vest-Agder på topp
Ser vi på hele perioden til og med september, er det 16 fylker som har eksportøkning.  Suverent i toppen finner vi Vest-Agder (51%). Deretter følger Troms (26%), Hedmark (23%), Nordland (19%), Telemark (16%), Sør-Trøndelag (14%), Rogaland (13%), Finnmark (13%), Østfold (9%), Oslo (8%), Oppland (8%), Møre og Romsdal (5,5%), Sogn Fjordane (5,3%), Akershus (2,9%), Nord-Trøndelag (1,8%) og Vestfold (0,9%). Aust-Agder hadde ingen endring og Hordaland (-0,2%) og Buskerud(-1,8%) registrerte nedgang.