Europa: gapet mellom øst og vest tilbake?
De sentral- og østeuropeiske landene står i fare for aldri å kunne ta igjen vest-europeerne når det gjelder økonomisk styrke, innovasjon og utvikling. Selv om landene i den tidligere kommunistiske delen av Europa har sett en enorm vekst i årene etter 1989, er det visse elementer i utviklingen som ikke gir de beste utsiktene for at dette skal fortsette.
Denne påstanden presenteres i en ny rapport fra EUs Lisbon Council Think Tank; European Human Capital Index (se http://www.lisboncouncil.net/media/lisbon_council
_european_human_capital_index.pdf). Her har forskere rangert de sentral- og østeuropeiske landene etter deres evne til å bygge og opprettholde de nødvendige menneskelige ressurser.
Må fokusere på kunnskap og innovasjon
Peer Ederer har ledet arbeidet med studien, og han hevder at det tidligere gapet mellom Europas øst og vest nå er i ferd med å vende tilbake. De sentral- og østeuropeiske statene har de siste årene hatt en eventyrlig vekst, som Ederer mener ikke har noen paralleller i europeisk historie. Landene har dessuten bidratt til å stimulere en noe stagnerende utvikling også i Vest-Europa.
Utviklingen de siste 15 årene har gjort velstandsgapet stadig mindre, men det er altså langt fra sikkert at denne prosessen vil fortsette de kommende tiårene. For å kunne videreføre utviklingen må landene klare å rette fokuset med mot mer kunnskapsdrevet, innovasjonsbasert økonomisk vekst: ”Hvis man skal konkurrerer med USA og Vest-Europa må man basere seg på innovasjon”, sier Ederer til nettavisen EUObserver (http://euobserver.com/9/24975).
Han peker på at finansielle ressurser lett flyttes ut av landene nå som de er medlemmer av det indre marked, og at landenes fortrinn med lave arbeidskostnader er i ferd med å tappes. Ytterligere vekst må derfor bygges gjennom satsing på innovasjon og investeringer i menneskelige ressurser.
Store demografiske utfordringer
Rapporten er imidlertid skeptisk til at forutsetningene for en slik kursendring er til stede. Forskerne trekker særlig frem det synkende befolkningstallet, den problematiske hjerneflukten hvor akademisk og teknologisk kompetanse i stadig større grad finner veien vestover gjennom arbeidsmigrasjon, og en kronisk stor arbeidsløshet som hindringer for den videre utviklingen i landene øst i Europa. Det investeres ikke nok i kunnskap og utdanning, og landene er heller ikke alltid flinke nok til å utnytte de eksisterende menneskelige ressursene slik at de kan omsettes til produktivitet og vekst.
Det kanskje største problemet ligger i at de sentral- og østeuropeiske landene har blant Europas laveste fødselsrater. Tyrkia er det eneste landet i undersøkelsen (landet er tatt med fordi det kan komme til å bli EU-medlem i fremtiden) hvor fødselsraten er positiv. Dagens baltiske og sentraleuropeiske befolkning utgjør for eksempel omkring 20 prosent av Europas arbeidsstokk, men innen 2050 antas det at andelen bare vil utgjøre 16 prosent. Dette til tross for at også Vest-Europas demografiske struktur viser liknende tendenser.
I Bulgaria venter man at befolkningen vil synke med hele 26 prosent i denne perioden, for regionen som helhet regner man med 15 prosent nedgang. Det er vanskelig å snu denne utviklingen, ettersom de kvinnene som skulle ha kunnet føde flere barn selv aldri har blitt født.
Alle landene sliter med at for mange unge og velutdannede mennesker finner seg godt betalte jobber i Vest-Europa, og slik sett skaper vekst andre steder. Etterspørsel etter arbeidskraft i land som Norge og andre steder vil også bidra til økt ”brain-drain” fra Sentral- og Øst-Europa. Arbeidsløshet fører også til at store grupper mennesker som ellers ville bygget ny og god kompetanse i en arbeidssituasjon ikke tilegner seg ny kunnskap.
Alle ut i arbeidslivet
Ederer mener at landene, for å komme problemene i møte, må stanse alle muligheter for førtidspensjonering, samt sette i gang effektive sysselsettingstiltak og stimulere til økt deltakelse i arbeidslivet gjennom deltidsarbeid.
Landene som i dag gjør det best - Slovenia, Tsjekkia, Estland og Litauen – har imidlertid fremdeles brukbare sjanser. Slovenia ligger på nivå med Hellas, Italia og Portugal og skårer høyt på indikatorer for menneskelig kapital og utnyttelse av dette. Andre land, som Slovakia, Bulgaria og Polen, må sannsynligvis streve med fattigdom og relativ stagnasjon i lang tid fremover.
Forfatterne foreslår faktisk at Tyrkia, et land med en ung og voksende befolkning og et kandidatland til EU, kan være med på å levere menneskelige ressurser og kompetanse inn til en rekke europeiske land i tiden som kommer.