Det indre marked: ikke bare friheter
Veien til det frie marked er ikke noen flerfelts motorvei, heller ikke for EU-bedriftene. At norske bedrifter stadig støter på hindringer i det indre europeisk marked er kjent, men nå kan Dansk Industri fortelle at problemer ofte oppstår ved handel også internt i EU.
Copenhagen Economics har på oppdrag av Dansk Industri utført en større undersøkelse som viser at handel for mellom 200 og 300 milliarder euro hvert år render ut i sanden på grunn av handelshindringer i EU. Årsakene skal ligge i at hvert enkelt EU-land i for stor grad pleier sine særinteresser og skaper handelshindringer som favoriserer det hjemlige næringslivet.
Utallige særkrav i praksis
Rapporten nevner som eksempler at Tyskland krever dokumentasjon for aromainnhold i kanel, at Danmark har et forbud mot tilsetning av emulgatorer i gjær og at Spania krever dokumentasjon for blinklysenes høyde fra bakken på jordbruksmaskiner. Det finnes utallige eksempler, og mange er klart i strid med regelverket som skal sikre fri flyt av varer og tjenester i EUs indre marked.
Lite rom for særregler i det indre marked
Hovedregelen er at en vare som er godkjent i en EU-/EØS-stat fritt kan omsettes i alle andre EU-/EØS-stater. Medlemslandene kan i enkelte tilfeller søke om å få innføre strengere regler som er begrunnet i hensynet til helse, miljø eller sikkerhet. Disse skal kun innvilges unntaksvis. I de tilfeller hvor slike unntak ikke gjelder kan ikke medlemslandene innføre strengere krav enn de som gjelder i EU som helhet. Bedriftenes valg når de kommer opp i slike situasjoner blir imidlertid ofte å gi etter eller å gi opp. Noe annet ville være for ressurskrevende. Kun en liten håndfull tar opp kampen med det aktuelle landets myndigheter og klager saken inn til EU.
Resultatet blir at bedriften enten bruker tid og penger på å spesialtilpasse produktet eller dokumentasjonen til dette ene markedet, eller den finner seg andre markeder som er enklere å komme inn i. Uansett vil de lokale bedriftene tjene på at utenlandske virksomheter møter handelshindringer, og de får et konkurransefortrinn. Totalt sett svekkes den europeiske konkurranseevnen overfor for eksempel USA eller andre regioner med lavere handelsbarrierer.
28 prosent møter barrierer innen EU
Undersøkelsen viser at så mye som 28 prosent av EU-bedriftene møter handelsbarrierer når de våger seg ut av hjemmemarkedet. Samtidig kan rapporten fortelle at EU-landene somler med å innføre EU-regelverk og at de i noen tilfeller gjøres strengere i nasjonale forskrifter enn det er rom for i EUs rammedirektiver. I tillegg vet man at offentlig sektor ikke følger regelverket for offentlige innkjøp så godt som det skulle. Svært mange oppdrag lyses ikke ut offentlig.
Norske bedrifter har de samme rettighetene
En undersøkelse gjort av Euro Info Centre i Innovasjon Norge i 2004 viser samme type funn for Norge. Norske virksomheter støter også på omfattende handelsvridende hindringer når de beveger seg ut i EU-markedet. Dette kommer både av at EØS-avtalen ikke er spesielt godt kjent blant europeiske tollmyndigheter og offentlige etater, og at Norge som et av landene i det indre marked støter på nasjonale handelshindringer på samme måte som de øvrige medlemslandene.
Tallene for Norge er noe høyere enn for EU, for eksempel oppgir hele 50 prosent av de norske bedriftene at de har møtt på krav tilknyttet produktet mens 41 prosent har møtt administrative og 28 prosent har møttkrav til kvalifikasjoner og liknende (bedriften kunne oppgi flere valg).
I intervjuene som ble gjort i forbindelse med undersøkelsen kom det også fram at bedriftene hadde mangelfull kjennskap til hvordan det indre marked er ment å fungere. Begreper som harmoniserte standarder, produktdirektiver og gjensidig godkjenning er for eksempel ikke spesielt godt kjent.
men vet ikke nok om det
Man fant at et betydelig problem var manglende kunnskap om egne rettigheter, og få muligheter for å klage inn urettmessige krav. For eksempel visste mange bedrifter ikke at de har krav på samme behandling som bedrifter innenfor EU.
Hele 30 prosent av de intervjuede bedriftene visste heller ikke sikkert om de opererer innenfor områder hvor det finnes felles europeiske standarder. De oppgir derimot at de ofte tilpasser produktene til de ulike markedene i EU – men at dette i all hovedsak er etter krav fra kunden. Dette medfører at bedriftene ikke har så gode forutsetninger for å ivareta sine rettigheter i følge EØS-avtalen.
Selv om erfaringene med den europeiske frihandelen i stor grad har vært positiv gjenstår det altså mye før man kan snakke om noen reinspikka suksess.
Lenke til Dansk Industris rapport
Mer om dine rettigheter i det indre marked http://eic.no/templates/eic2/Page_Meta____55939.aspx