Treemballasje til Norge må behandles og merkes fra 2008
Det har lenge vært kjent av skadedyr følger med ubehandlet trevirke under transport som ”nissen på lasset”. Stadig flere land har innført felles regler for å bekjempe slike skadegjørere. I Norge foreslås disse reglene innført første januar 2008. Det får viktige følger - nå også for norske importører.
Til grunn for kravene om behandling og merking av trevirke ligger en internasjonal plantesanitær standard fra FN-organet FAO (Food and Agriculture Organisation).
Standarden har forkortelsen ISPM No. 15 (International Standards For Phytosanitary Measures) og heter ”Guidelines for regulating wood packaging material in international trade ”, ISPM 15.
Standarden er utviklet innenfor rammene av den internasjonale plantervernkonvensjonen IPPC. Lenken til ISPM 15 standarden finner du her
https://www.ippc.int/servlet/BinaryDownloaderServlet/
133703_ISPM15_2002_with_Ann.pdf?filename=1152091663986_ISPM_15_2002_with_Annex1
_2006_E.pdf&refID=133703 Legg spesielt merke til vedleggene bakerst.
De aller fleste land som betyr noe i verdenhandelen har sluttet seg til denne standarden. Stadig flere land tar standardens krav inn i nasjonal lovgivgning . Standarden blir da bindende importkrav i landet. Både britiske Forestry Commission http://www.forestry.gov.uk/forestry/infd-6ablsn#ec og deres japanske søsterorganisasjon http://www.ispm15.com/start.htm#japan
har greie oversikter over hvilke land som har iverksatt til ISPM 15 standarden.
Nye krav i Plantehelseforskriften
Mattilsynet foreslår at ISPM 15 kravene også skal gjelde for import til Norge fra første januar 2008. Kravene vil bli tatt inn i den såkalte Plantehelseforskriften, i form av endring av ”forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere”. Aktuell informasjon finner du under lenken
http://www.mattilsynet.no/regelverk/horinger/h_ring_av_
forslag_til_endring_av_forskrift_om_planter_og_tiltak_mot_
planteskadegj_rere__plantehelseforskriften__vedr_rende_
treemballasje_49490
Hva betyr kravene
Norske importører må sørge for at deres utenlandske leverandører og aktuelle transportører fra årsskiftet følger ISPM 15 standarden. Det vil si at:
• trevirket som emballasjen er laget av, eventuelt hele treemballasjeenheten, er behandlet i samsvar med vedlegg 1 i standarden.
• Merkingen av treemballasjen er i samsvar med vedlegg 2 i standarden
Kravet omfatter i praksis europaller så vel engangspaller laget av ubehandlet trevirke tykkere enn seks millimeter, foruten trekasser og støttemateriale inne i containere og andre lastebærere. Emballasje som kun består av bearbeidet tre som finer, spon- og osb-plater er unntatt.
Treverk er viktig for sikring av last til sjøs. Fra nyttår kan varmebehandling og merking bli krevet. Foto: Kuehne+Nagel AS
En spesiell utfordring her er at dette kravet gjelder ikke handel innad i EU. Mens en dansk leverandør og transportør således ikke vil ha noen krav på seg ved en vareforsendelse til Sverige, må dansken og transportøren instrueres til å bruke treemballasje behandlet og merket i samsvar med ISPM 15 ved en tilsvarende sending til Norge.
Grunnen til at det er slik er at verken plantehelseområdet generelt eller treemballasjespørsmål spesielt er med i EØS-avtalen. I så henseende er Norge et ”utenforland”.
Støttemateriale - norske særkrav?
For at ikke gods skal danse cha-cha-cha inn i containeren og bli ødelagt under veis, brukes ofte støttemateriale av tre for å stive opp lasten og forhindre forskyvninger av lasten under transporten. På fagspråk kalles dette dunnage. Det brukes også støtteklosser, kiler eller skids for at ikke gods skal gnisse eller støte mot hverandre under veis og skades. Også dette støttematerialet har vist seg å gi husrom for skadedyr (skogskadegjørere).
Felles krav – nasjonale spesialiteter
I Mattilsynets utkast til endring av Plantehelseforskriften foreslås at støttemateriale av trevirke brukt i containeren som for eksempel kiler, skal varmebehandles og merkes.
Slik situasjonen er per nå (september 2007) gjelder ikke EU’s bestemmelser for behandling av treemballasje og merking av støttematerialer (dunnage) inne i containere eller andre lastebærere. Dette kravet trer først i kraft etter 31.12.2007.
Med den endrede norske plantehelseforskriften blir da kravene til behandling av dunnage i EU og Norge like. EU-reglene kan likevel komme til å forbli mindre strenge enn de norske når det gjelder krav til merkingen av støttemateriale, siden logodelen av merket i ISPM 15 standarden ikke kreves på dunnage til EU.
Hvis det er noen trøst opererer også andre land med krav utover de normale i ISPM 15 sammenheng. Kina, Australia og New Zealand er tre slike land.
Gangbar gassing?
Et dilemma er at ikke alle former for behandling av trevirke er miljømessig gangbare. Gassing med miljøgiften metylbromid har her særlig vært i fokus. Når det gjelder bruken av metylbromid, er problemet særlig nyttet til gassing av containere etter at de er fylt opp med varer og treemballasje. En del asiatiske produsenter har for eksempel latt gasse varepartier med metylbromid før forsendelse.
Selv om det er åpning for slik behandling i ISPM 15 konvensjonen, vil du neppe bli populær verken hos norske myndigheter eller teminalarbeidere om du importerer gods behandlet med denne miljøgiften.
Treemballasje er IKKE trelast
Endringene i plantehelseforskriften når det gjelder tremballasje berører i liten grad reglene for import av trelast, tømmer og andre mulig smittebærende emner av tre. Kravet til sunnhetssertifikat gjelder per september 2007 bare for import fra ikke-europeiske land og Portugal. Her kreves sunnhetssertifikat for bartrevirke og virke av visse løvtrær.
Nærmere informasjon finner du under lenken http://www.mattilsynet.no/import_eksport/planter
Mattilsynet mottar gjerne din mening
Den omtalte Plantehelseforskriften er nå på høring med uttalefrist 12.oktober. De som måtte ha synspunkter på den nye forskriften kan:
• sende en e-post til postmottak@mattilsynet.no
• ringe Hilde Paulsen i Mattilsynet på telefon 6494 4346
• eller sende brev til ”Mattilsynet, Felles Postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal”
Takk til Kåre Willumsen i Mattilsynet for bakgrunnsinformasjon og kommentarer.