Europas digitale kompetanse holder ikke mål
Flere rapporter og undersøkelser avslører at det står for dårlig til med europeernes digitale kompetanse. På samme tid ser vi en utvikling der elektronisk kommunikasjon, digital teknologi og datakunnskap blir en stadig viktigere drivkraft for innovasjon, produktivitet og sysselsetting. Dette melder EU i en artikkel på sine nettsider.
Gapet mellom dagens kompetansenivå og morgendagens suksessoppskrift har vært med på å forme Europakommisjonens nye langtidsplan for e-kompetanse (se på http://ec.europa.eu/enterprise/ict/policy/ict-skills.htm )
Digital analfabetisme
Viviane Reding er Kommisjonens ansvarlige for IKT og media. Hun mener digital analfabetisme er et stort problem: “Shortfalls of qualified personnell and draw away billions of euros of investment funds to dynamic emerging economies, where hundreds of thousands of new engineers are qualifying each year. Digital illiteracy, still standing at nearly 40%, is also a persistent feature of Europe's digital divide”, sier hun. Næringslivet trenger kompetente mennesker for å henge med i den globale konkurransen.
Nasjonalstaten har en viktig rolle
EUs nye e-kompetanseagenda er utformet etter råd fra ekspertgrupper og etter konsultasjoner med relevante miljøer. De aller fleste tiltak som er tilgjengelige for EUs medlemsland for å heve den digitale kompetansen blant innbyggerne finnes på det nasjonale nivå.
EU arbeider derfor ikke frem noen form for juridiske forpliktelser eller krav på dette området, men ønsker å stimulere gode tiltak på nasjonalt nivå. Kommisjonen foreslår konkrete områder som industri, akademia, arbeidslivsorganisasjonene og andre kan samarbeide på, og spre informasjon om vellykkede e-kompetanseprosjekter slik at flere land kan vurdere å sette i gang liknende tiltak.
Disse hovedpunktene må prioriteres, ifølge Europakommisjonen:
Informasjons- og erfaringsutveksling
EU kan bidra med å skape fora hvor erfaringsutveksling og god praksis kan skje. Mange av landene har arbeidet med å bygge ned skiller mellom kjønnenes tilgang på IT, forbedre utdanningen innen IKT og matematikk, forstå mer av koplingen mellom digitalisering og innovasjon og så videre. Erfaringene fra disse prosjektene er verdifulle også for flere.
Støttetiltak og verktøy
De europeiske landene kan og bør samarbeide om å utvikle gode politiske verktøy for å heve den digitale kompetansen blant sine innbyggere. Ulike former for opplæring, karriereportaler og konkrete tiltak som Europass (se på http://siu.no/no/programoversikt/eu_program/europass ) er eksempler på mulige tiltak.
Øke sysselsetting og inkludering i samfunnet
EU har et mål om å halvere det digitale kompetansegapet innen 2010. For å oppnå dette må privat og offentlig sektor gå sammen om å finne riktige verktøy. Støtte til bedriftenes tiltak innen samfunnsansvar (CSR) samt samarbeid om sysselsettingsprosjekter er tiltak som kan støtte opp om målsetningen.
Mer e-læring
EU-landene bør utvikle flere e-læringsmetoder og e-læringssentra. Kunnskap om e-læring må også spres over grensene slik at gode kurskonsepter og e-læringsnettverk når ut i alle regioner og land.
Fremme samarbeid og evaluering over tid
For å få til langsiktige endringer må EU og medlemslandene ha en god dialog på e-kompetansepolitikken i lang tid fremover. Årlige tilstandsrapporter skal presentere analyser av tilgangen på og behovet for digital kunnskap og kompetanse. Kommisjonen vil også arrangere en større konferanse på dette temaet mot slutten av 2008.
Kilde: EUs hjemmesider, se http://ec.europa.eu/enterprise/newsroom/cf/i
temlongdetail.cfm?item_id=952