Immaterielle rettigheter – en kilde til håndfaste verdier
Bedrifter med god kunnskap om hvordan immaterielle rettigheter kan anvendes har et ekstra verktøy for å utvikle sin forretningsvirksomhet. Administrende direktør i Natural, Jostein Dalland har sagt at ”Overgangen fra eget salg og markedsarbeide til en lisensieringsmodell med et av de største multinasjonale ingrediensselskapene medførte en 300% vekst i løpet av fire år. I tilegg muliggjorde den en utbyttebetaling på nærmere 100 millioner til våre aksjonærer i samme periode”. Ved å endre sin forretningsmodell fikk Natural inntjening fra flere markeder enn de selv kunne klart å utvikle på egenhånd. Kan en lisensieringsmodell også være aktuelt for deg?
En forutsetning for slike forretningsmodeller er at mulige rettigheter kartlegges og brukes som de verdifulle handelsvarer de utgjør, som en forhandlingsplattform og som inntjeningsmulighet. For bedrifter som baserer sin inntekt på lisensiering er dette opplagt. Bedrifter som ikke har vurdert hvordan de kan utnytte sine immaterielle rettigheter gjennom aktivt lisenssamarbeid kan uten å vite det sitte på inntjeningsmuligheter som kunne vært bedre utnyttet.
Kopiering rammer stadig flere
Videre viser sommerens historier om falske Colgate-tannkremer og falske medisiner at produkter og varemerker kopieres. Norske eksempler på kopiering av design og tekniske løsninger er blant annet Ekornes og Stokke med hvilestolen Stressless og barnestolen Tripp Trapp. Bedrifter må være bevisste på overvåking og håndheving av rettigheter. En manglende bevissthet rundt dette kan gi kopistene fritt spillerom for å stjele markedsandeler, eller det som muligens verre er, tap av omdømme dersom kopiprodukter av dårlig kvalitet forveksles med originalene.
Ifølge Patentstyret mente 34,2 % av norske bedrifter i 2006 at de er blitt kopiert, dette tilsvarer 136,000 bedrifter, og i 2004 uttalte 96 % av norske næringslivsledere at kopiering vil trolig bli et større problem i fremtiden. (Se www.patentstyret.no/no/tema/IPR-strategi/Ulovlig_kopiering_vil_oeke/ )
Immaterielle verdier utgjør minst 70 prosent av bedrifters totalkapital
En studie fra WIPO viser dessuten at i 2000 var 70 % av totalverdien til amerikanske selskaper immaterielle verdier, mens de tilsvarende ble målt til å være 40 % i 1982. Samtidig ble det påpekt at kun 60 % av de tilgjengelige immaterielle verdier identifiseres gjennom balansen i regnskapet. Den ”egentlige” verdien på selskapet kan altså være langt høyere. Overgangen fra en overvekt av materielle til immaterielle verdier fordrer at disse verdiene sikres, og registrering av rettigheter er i så tilfelle et virkemiddel. Klart definerte rettigheter kan altså blant annet utgjøre lisensieringsmuligheter, et skjold mot kopister og bidra til at de immaterielle verdier selskapet besitter blir klarere definerte størrelser.
Norske bedrifter mindre patentbevisste enn konkurrentene
De mest aktuelle registrerbare rettigheter for produkter og tjenester er patent, design og varemerke, og kalles i samlebetegnelse industrielle rettigheter. Dersom man eksempelvis ser på patenter, leverte norske bedrifter inn 1149 nasjonale søknader i 2006. Tilsvarende tall for Sverige og Danmark er 2439 og 1503.
Tallene viser at norske bedrifter leverer inn færre patentsøknader enn sine naboland. Dette kan være et tegn på lavere bevissthet rundt bruk av industrielle rettigheter, og er et tankekors - særlig fordi Norge ved årsskiftet blir medlem i EPO. EPO-medlemskapet kan bety at flere europeiske patenter blir videreført til Norge.
For norske bedrifter kan dette medføre at patenter eid av andre selskaper kan begrense deres egen mulighet til å utnytte egenutviklet teknologi. Samtidig vil EPO-medlemskapet også kunne gjøre det lettere for de norske bedrifter å videreføre sine patenter i Europa med de forretningsmuligheter det innebærer.
Ny artikkelserie om IPR i Eksportaktuelt
I en artikkelserie i kommende utgaver av Eksportaktuelt vil vi gå inn på spørsmål som har til felles: hvordan utnytte immaterielle verdier. Emner som blir tatt opp er eksempelvis:
• Kan en fastslå verdien av en rettighet?
• Lisensiering som kommersialiseringsform
• Lisensiering i internasjonal sammenheng
• Internasjonal varemerkeregistrering, fordeler og ulemper ved registreringsmetodene
• EPO- medlemskapet. Hva kan det ha å si for din bedrift?
• Bruk av industrielle rettigheter i forretningsutvikling
• Du blir kopiert, hva nå?
Noen sentrale begreper og hva de betyr
For å forberede leseren på de videre artiklene ønsker vi å gå gjennom sentrale begreper og uttrykk som er gjennomgående innenfor fagfeltet.
Immaterielle verdier er en samlebetegnelse for alle eiendeler i et selskap som ikke er av fysisk substans. Immaterielle verdier er eksempelvis idéer, oppfinnelser, kompetanse, konsepter, metoder og fremgangsmåter, produksjonsprosesser, nye anvendelser av kjente produkter, varemerker og andre kjennetegn, domenenavn, design, ulike typer åndsverk, databaser, kretsmønstre, kunstneriske prestasjoner, know-how og bedriftshemmeligheter.
Immaterielle rettigheter er en samlebetegnelse som blant annet omfatter opphavsrett og industrielle rettigheter. Disse rettighetsformene har til felles at de kan brukes til å sikre immaterielle verdier.
Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter og registrerte eller innarbeidede varemerker, og design.
• Patent - Et patent beskytter en konkret løsning på et teknisk problem
• Design - Design refererer til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt
• Varemerke - Et varemerke er et særpreget kjennetegn for dine varer og/eller tjenester.
Opphavsrett er den retten skaperen av et åndsverk har til verket. Opphavsretten oppstår automatisk når det skapte verket oppnår såkalt verkshøyde, og behøver ikke hevdes gjennom registrering eller lignende. Det er måten idéene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk på gjennom opphavsmannens skapende innsats som vernes, ikke idéene, kunnskapen eller metodene i seg selv. Vernet er tidsbegrenset.
Linker som kan være nyttige innenfor området:
www.innvasjonnorge/vfop
www.patentstyret.no
www.clara.no/definisjoner
www.epo.org
www.wipo.no
http://www.wto.org/english/tratop_e/trips_e/trips_e.htm
Kilder i denne artikkelen: Patentstyrene i Norge, Sverige og Danmark, Nrk.no/nyheter, WIPO-artikler/rapporter. Nøyaktige referanser fåes ved henvendelse til forfatterne.