INDIA: Nye økonomiske soner godkjent
Indiske myndigheter har på ny satt fart i arbeidet med å opprette spesielle økonomiske soner (SEZ). I slutten av juni ble ytterligere 36 godkjent, og det samlede antallet er nå oppe i 339.
Indiske myndigheter vil kopiere Kinas særdeles vellykte introduksjon av spesielle økonomiske soner med tilrettelagt infrastruktur for blant annet utenlandske selskaper som ønsker å produsere i landet. Det gis også ulike former for skatte- og avgiftslettelser.
Da denne politikken ble introdusert i India i begynnelsen av 2006 førte det imidlertid til voldsomme protester fra fattige indiske bønder som fikk jorden sin beslagslagt for å gi plass til slike soner. Den økonomiske kompensasjonen jordeierne får hevdes å være utilstrekkelig, og SEZ-politikken har fått ord på seg for å være ren konfiskasjon av land og fast eiendom til utrettferdig lave priser. Siden India i motsetning til Kina er et demokrati, satte myndighetene bremsene på – for en stund.
Trekker private investeringer
The Economist peker på at politikken likevel ser ut til å lykkes også i India, sett fra myndighetenes synspunkt. Sonene trekker til seg private investeringer, både indiske og utenlandske. Ikke minst utgjør sonene et attraktivt ubyråkratisk pustehull i det notorisk tunge indiske byråkratiet, med bare én enkelt godkjenning fra sentrale og delstatlige myndigheter. Et stort antall søknader ligger på myndighetenes bord, og 170 prosjektforslag har fått prinsipiell godkjenning.
Maksimumsareal innført
Motstanden mot sonene har tvunget regjeringen til å foreta noen mindre endringer i politikken. Det er satt en maksimumsgrense på 5 000 hektar per sone. Gjennomsnittsstørrelsen på de sonene myndighetene i India hittil har godkjent er på fire hektar. Deltatsmyndighetenene er instruert om å ikke foreta tvungne kjøp av jord, og de har fått anledning til å sette enda lavere arealgrenser for sine soner. Myndighetene arbeider også med å utforme en omfattende omplasserings- og rehabiliteringspolitikk som skal sikre levebrødet for minst én person i hver familie som blir flyttet.
Ikke store nok?
Med tiltakene for å gjøre sonepolitikken mer politisk spiselig har regjeringen samtidig gjort det vanskeligere å oppfylle de høye forventningene politikkens forkjempere har lagt opp til. The Economist viser til at dersom sonene forventes å disponere infrastruktur i verdensklasse må de være store nok til å huse flyplasser, veisamband, og eventuelt også produksjonskapasitet nok til å gi stordriftsfordeler. med en gjennomsnittlig størrelse på fire kvadratkilometer er de indiske økonomiske sonene på bare en brøkdel av de kinesiske. Kinas SEZ i Shenzhen er til sammenligning på hele 327 kvadratkilometer.
Kilde: The Economist