Strukturfondene skaper vekst i øst
En fersk rapport viser at EUs regionalutviklingsmidler bidrar til å skape vekst, sysselsetting og økt kunnskapsnivå i de fattigere regionene i Europa. Fremover vil EU satse enda sterkere på miljøteknologi, energi og menneskelig kompetanse for å styrke denne utviklingen.
Ifølge EUs nylig publiserte Fourth Report on Economic and Social Cohesion har strukturfondene vært med på å skape positive endringer i europeiske regioner hvor den økonomiske situasjonen har vært vanskelig og infrastrukturen har vært mindre optimal.
EUs kommissær for regionalsaker, Danuta Hübner, sier at regionalpolitikken har vært med på å dreie mange regioners økonomi i retning av større økonomiske variasjon og vekst. samt mer moderniserte rammevilkår. Flere detaljer og resultater er tilgjengelige i rapporten.
Blant EUs 268 definerte regioner (se på http://ec.europa.eu/regional_policy/atlas2007/
fiche_index_en.htm) er det et fåtall som ikke mottar noen form for midler fra strukturfondene. Størstedelen (85 prosent) av midlene overføres til de aller fattigste av mottakerregionene.
Omkring halvparten av midlene går til de nye EU-landene, resten er øremerket regioner i land som har vært med i EU siden før 2004. Faktisk går hele 35 prosent av EUs samlede budsjett (347 milliarder euro) til å finansiere prosjekter innenfor struktur- og regionalfondene.
EU-tilskuddet genererer mer penger
De midlene EU investerer drar også med seg ytterligere investeringer fra nasjonale budsjetter eller fra private selskaper. De fleste prosjekter krever en betydelig egenfinansiering fra de deltakende partene, og i mange tilfeller opererer prosjektene med mer enn dobbelt så store budsjetter enn det innskuddet EU bidrar med.
EU har også opprettet finansielle virkemidler som skal gjøre det enklere for private investeringsselskaper å gå inn i regionalprosjektene. Dette kan være garantiordninger, ekstra tilskudd eller bestemte former for mikrokreditt.
Norske aktører kan trekkes inn i prosjekter
De store summene strukturmidlene utgjør skaper forretningsmuligheter for norske bedrifter som har et produkt eller en tjeneste som etterspørres i prosjektene. Selv om norske regioner ikke mottar penger fra EUs struktur- og regionalfond (se på http://ec.europa.eu/regional_policy/funds/cf/index_en.htm ) kan norske bedrifter eller organisasjoner levere inn varer og tjenester til prosjektene.
Ingen norskregistrerte enheter kan derimot være prosjektledere eller prosjektpartnere. Dette er fordi strukturfondene ikke er en del av EØS-systemet. Årsaken til at norske bedrifter kan levere inn i prosjektene er at innkjøperne i mottakerlandene omfattes av regelverket om offentlige innkjøp – som er en del av EØS-avtalen.
Dessverre har mange norske leverandører opplevd å bli avvist i anbudsrunder innenfor strukturfondene med bakgrunn i at Norge ikke er med på å finansierer EUs regionalpolitiske budsjetter. Dette kan ofte løses enkelt med å informere de aktuelle myndighetene eller prosjektpartnerne om norske bedrifters rettigheter innenfor EØS. Se mer om dette på eic.no.
Sektorer og muligheter
Regionalmidlene skal være med på å øke innovasjonsaktiviteten i mottakerlandene. En betydelig del av midlene er øremerket forskning og utvikling, og andelen er større for perioden 2007-2013 enn hva den var i forrige langtidsbudsjett. Både teknologi, kunnskap og tjenester kan være aktuelle leveranser her.
Midlene skal også mobilisere mer av regionenes iboende potensial ved å trekke til seg flere investeringer som skaper vekst. De finansierer tiltak som gir en mer effektiv og kunnskapsdrevet offentlig administrasjon. IKT, teknologioverføringer er også sentrale emner.
Finansierer opplæringstiltak
Et viktig prioriteringsområde er menneskelig kapital. Struktur- regionalmidlene finansierer for eksempel kurs og opplæringstiltak for hele ni millioner mennesker hvert år. Over halvparten av disse er kvinner. For en enkelte betyr opplæringen en mulighet til å klare seg bedre på arbeidsmarkedet, og for EU betyr det et næringsliv med høyere grad av menneskelig kompetanse og kunnskap.
Det er svært høy grad av politisk enighet omkring disse prioriteringsområdene i medlemslandene i EU. Nasjonale myndigheter bygger derfor i stor grad opp om regionalmidlene ved å utarbeide politikk som supplerer EUs.
Medlemsstatene er også svært samstemte om at bestemte andeler av regionalmidlene skal gå til miljøteknologi, fornybar energi og industriell utvikling. Landene har stor innflytelse på hvordan deres midler skal prioriteres internt.
Betydelig bidrag til BNP
EU antar at regionalutviklingsmidlene vil bidra til en økning på 5-15 prosent i BNP i de fleste av EUs nyeste medlemsland i øst i de nærmeste årene. Videre anslår de at investeringene vil skape omring to millioner nye arbeidsplasser innen 2015. Allikevel ta mer enn 15 år før fattigere land som Polen, Bulgaria og Romania når et BNP-nivå som utgjør 75 prosent av gjennomsnittet i EU.
Les EU-rapporten Fourth Report on Economic and Social Cohesion, lenke her:
http://ec.europa.eu/regional_policy/sources/docoffic/official/
reports/cohesion4/pdf/4cr_en.pdf